-
FARLIG: Smale og dårlige veier, som her på E 39 mellom Lavik og Vadheim, tar liv. Men kunne 72 prosent av omkomne i trafikken vært reddet? ARKIVFOTO: Helge Sunde
Frps alternative statsbudsjett for 2010
«184 liv kunne kanskje blitt spart med bedre veier»
AV: christian lura
Fremskrittspartiet tar i sitt alternative statsbudsjett kraftig til orde for å bevilge mer penger til veiutbedringer i Norge.
Partiet skriver: «Forskning viser at dårlige veier medvirker til 72 % av dødsulykkene på svenske veier, og tallene for Norge er sannsynligvis mye høyere. 256 mennesker døde i trafikken i Norge i 2008. 184 liv kunne kanskje blitt spart med bedre veier, for selv små feilvurderinger kan få dødelig utfall på en dårlig, svingete vei uten midtdeler og sikkerhetssoner.»
Vi ønsket å undersøke sannhetsgehalten i påstanden om at 184 liv, det vil si 72 prosent av dødsfallene i trafikken i 2008, kunne vært spart dersom veiene i Norge hadde vært bedre.
Siterer avisartikkel
På spørsmål svarer Frp-rådgiver Brage Baklien at partiet har brukt fakta fra en artikkel i Nettavisen. I artikkelen heter det at 72 prosent av dødsulykkene er forårsaket av veiens sviktende sikkerhetstilstand. Kilden er en rapport publisert av det svenske forsikringsselskapet Folksam.
«Dette passer bra med tallene i Norge: 33% av trafikkdrepte i 2008 døde i møteulykker, 38% av trafikkdrepte i 2008 døde i utforkjøringsulykker, 9% av trafikkdrepte i 2008 døde i kryssulykker», skriver Baklien i en e-post til faktasjekk.no.
Artikkelen i Nettavisen forteller også at konklusjonene i Folksam-rapporten møter motbør blant norske trafikkforskere.
- 40%, ikke 72%
Rapporten fra Folksam bygger på en doktorgradsavhandling av Helena Stigson ved Karolinska Institutet. Stigson jobber dels ved Karolinska, dels for Folksam. Forsikringsselskapet har delfinansiert doktorgradsarbeidet. Folksam publiserte en pressemelding 15. juni 2009 som omtalte den da ferske doktorgradsavhandlingen.
- Ved å høyne veistandarden burde 40 prosent av dødsulykkene kunne forhindres, blir Stigson sitert på i pressemeldingen.
Vi kontaktet Stigson for å få hennes kommentar til Frps regnestykke. Hun slår fast at bedring av veistandarden er den viktigste faktoren som kan redusere antall dødsulykker. Men regnestykket til Frp kan hun ikke stå inne for.
* Hennes forskning omhandler kun dødsulykker i bil. Tallet Frp har brukt, innbefatter alle drepte i trafikken som for eksempel fotgjengere og syklister. Totalt omkom 169 bilister i Norge i 2008.
* Stigson har forsket på ulykker i Sverige. Hun kan ikke si noe sikkert om resultatene kan overføres direkte til norske forhold.
- Prosentsatsen 72% innbefatter alle personbilulykker der veiens sikkerhetsstandard var dårlig. I flertallet av ulykkene er det en kombinasjon av lav veisikkerhetsstandard, lav bilsikkerhetsstandard og/eller at trafikantene ikke har oppfylt kravene til å bruke belte, være rusfri og holde seg innenfor fartsgrensene, skriver Stigson i en e-post til faktasjekk.no.
Det er med andre ord stort sett alltid flere årsaker til dødsulykker, ifølge Stigson. Selv om veistandarden viser seg å være den viktigste årsaken, betyr ikke det at bedre vei kunne reddet samtlige liv hvor veistandard var en faktor i ulykken.
- Grunnløs påstand
Dette synet støttes av Rune Elvik, forskningsleder ved Transportøkonomisk Institutt.
- Summen av «årsaker» til ulykker er flere hundre prosent og (Stigsons) undersøkelse viste at menneskelige faktorer bidro til nesten hundre prosent av ulykkene. Slutningen som trekkes, om at man kan unngå 184 dødsfall, er helt grunnløs, mener Elvik.
Frps påstand samsvarer heller ikke med norsk forskning. Statens vegvesen har gjennomført dybdeanalyser av dødsfall på norske veier.
Den siste rapporten, som analyserer årene 2005-2008, viser at vei og veimiljø var en faktor i 28 prosent av alle norske dødsulykker i 2008.
PÅSTANDEN: «184 liv kunne kanskje blitt spart med bedre veier»
VÅR KONKLUSJON: Frp prøver å regne seg frem til hva bedre veistandard betyr for trafikksikkerheten i Norge. At det er en sammenheng, er opplagt. Men i sin kamp for bedre veier begår Frp en dramatisk feilslutning. Partiet gjør i praksis veistandard til den eneste forklaringen på ulykker. Tallet 184 sparte liv er et eksempel på misbruk av forskning og statistikk. Partiet burde i det minste ha prøvd å få frem en egen beregning, med utgangspunkt i forskerens metode, for å nærme seg et mer reelt tall.
VURDERT AV: Trine Eilertsen, sjefredaktør
Les også
Faktasjekkartikler etter vurdering
Kontakt oss
Erlend L. Haugen
Telefon: 917 23 783
erlend.haugen@bt.no
Christian Lura
Telefon: 416 77 177
christian.lura@bt.no
Er det politikerpåstander du mener vi bør sjekke? Send en mail til faktasjekk@bt.no.
Følg Faktasjekk på Twitter: www.twitter.com/faktasjekk
Siste faktasjekk
- «Da får du redusert bilmengden i løpet av døgnet med 5 promille»
- «Bergen ligger 23 prosent over snittet for storbyene hva gjelder utgifter pr innbygger over idrettsbudsjettet»
- «Siden 2005 har vi klart å snu denne utviklingen, slik at forskjellene er begynt å bli mindre»
- Ved alle, det er vel eitt unntak, (...) kommunesammenslåingar me har hatt i nyare tid så er det faktisk Senterpartiet som har teke initiativ og gjennomført»
- «Seks av ti barn (kan) ikke norsk når de starter på skolen»
- «1200 skoler over hele landet (er) helt eller delvis blitt rustet opp»
- «Vi står fullt og helt på den privatskoleloven som vi har nå»
- «Flertallet av asylsøkerne som kommer til Norge, lyver om sin identitet»
- «Bergen er en solid kommune som ikke trenger å få godkjent budsjettet»
- «Med Arbeiderpartiets forslag om søskenmoderasjon i SFO, ville familier med to barn fått 14.000 kroner mer i året»
KOMMENTARER Våre regler