Erna Solberg i sin TV 2-blogg 16. august 2009 «1 av 5 går ut av skolen uten å kunne lese og skrive ordentlig.»

At hvert femte barn går ut av skolen uten å kunne lese og skrive godt nok, er noe Erna Solberg og andre Høyre-politikere har gjentatt flere ganger. I en debatt på NRK 17. august sa Solberg:

«Vår største sosiale utfordring i Norge er at vi har en skole som fortsatt sender én av fem barn ut av norsk skole uten å kunne lese og skrive (…)».

Da NRK konfronterte Solberg med refs fra forsker Astrid Roe, skyldte Solberg på at hun fikk for dårlig tid i debatten til å utdype påstanden:

- Jeg tror at alle som har hørt meg snakke om dette i mange år vet at jeg har sagt at de ikke kan lese så godt at de kan ta mer utdanning. Det er ikke alltid man får god nok tid til å si det som er formelt riktig. I norsk politikk kommer man alltid til å forkorte noen uttalelser fordi journalister ikke gir deg tid til å snakke lenge nok i debatter, sa Solberg ifølge NRK.

Men i sin egen blogg på TV 2, der Solberg kan skrive akkurat så mye hun vil, hva skriver hun der?

«I morgen tidlig inntar tusenvis av nysgjerrige og lærevillige 6-åringer skolegården. Dessverre er den norske skolen ikke god nok. 1 av 5 går ut av skolen uten å kunne lese og skrive ordentlig. Det ønsker Høyre å gjøre noe med. Først og fremst gjennom å få flere, og ikke minst bedre, lærere», skriver Solberg.

Høyres kilder

Når vi ber Høyre om hva kildegrunnlaget denne påstanden er, heter det i et notat fra kommunikasjonsrådgiver Hans Kristian Thorbjørnsen dette:

«De nasjonale prøvene (2007) viser at 23 % av elevene havnet i nedre kategori på lese- og skriveferdigheter, en kategori for de som er så svake i lesing og skriving at de har problemer med å skrive jobbsøknad. NIFU STEP (Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) sier i en rapport at 20 % av elevene ikke har de nødvendige faglige forutsetningene for å nå målet om yrkes- eller studiekompetanse.»

Notatet er senere publisert på Høyres nettsider.

Vi finner ikke tallet 23 prosent i tallmaterialet for de nasjonale prøvene i perioden 2007-2008. På 8. trinn er 8 prosent av elevene på det laveste av fem mestringsnivå, blant elevene på 5. trinn er 27 prosent på det laveste av tre mestringsnivå.

I PISA-undersøkelsen fra 2006 finner vi derimot et tall som ligner.

- Kritisk grense

Men først: Verken de nasjonale prøvene eller PISA måler skriveferdigheter.

- Vi måler ikke skriving i PISA, og jeg kjenner ingen internasjonal undersøkelse som gjør det. Det er veldig komplisert å måle, sier forsker Marit Kjærnsli på Universitetet i Oslo, som var med på å skrive rapporten «Tid for tunge løft», som omhandler norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matte i PISA 2006.

Når det gjelder lesing havner 22 prosent på eller under nivå 1.

PISA regner den nedre grensen på nivå 2 «som en slags kritisk grense... I land der en stor andel av elevene presterer under, og faktisk også på nivå 1, må man være klar over at et betydelig antall elever ikke vil være i stand til tilegne seg gode nok kunnskaper og ferdigheter til å dra tilstrekkelig nytte av de utdanningsmulighetene som tilbys», heter det i «Tid for tunge løft».

Betyr det at de som scorer på eller under nivå 1 er analfabeter? «Det at elever skårer under nivå 2, betyr ikke at de ikke kan lese i teknisk forstand, men at de kan komme til å møte problemer som følge av for dårlige leseferdigheter og derfor vil ha behov for spesiell oppfølging for å kunne lykkes videre», heter det i rapporten.

- De leser så svakt at de kan få problemer med senere utdanning og yrkesliv, sier Kjærnsli.

Her ser du hva som er forskjellen på ferdighetene i nivå 1 og nivå 2, slik de er definert av PISA:

Nivå 1:

Finne informasjon: Lokalisere ett eller flere eksplisitt uttrykte innholdselementer.

Tolke: Oppfatte hovedtemaet eller forfatterens hensikt i en tekst om et kjent tema. Den informasjonen som trengs, er tydelig i teksten.

Reflektere: Sammenholde informasjon i teksten med vanlig hverdagskunnskap.

Nivå 2:

Finne informasjon: Lokalisere ett eller flere elementer i en tekst. Hvert av disse elementene kan befinne seg i ulike sammenhenger i teksten. Forholde seg til konkurrerende informasjon.

Tolke: Definere tekstens hovedtema. Forstå sammenhenger, formulere eller definere innholdselementer. Konstruere mening innen en avgrenset del av teksten, der den informasjonen som trengs ikke er opplagt eller iøynefallende, men der enkle slutninger må trekkes.

Reflektere: Forstå sammenhenger eller foreta sammenligninger mellom teksten og egen kunnskap. Bruke personlige erfaringer eller holdninger til å kommentere trekk ved teksten.

«Tid for tunge løft» fastslår også at norske barn leser dårligere enn før: «I 2006 leser norske 15-åringer for første gang signifikant svakere enn gjennomsnittet i OECD-landene, og tilbakegangen de siste tre årene har vært relativt dramatisk når det bare er snakk om en treårsperiode.»

Handler om mer enn å lese

Rapporten fra NIFU STEP, som Høyre også viser til, har beregnet at 20 prosent av elevene ikke har «de nødvendige faglige forutsetningene for å nå målet om yrkes- eller studiekompetanse, og i hvert fall ikke i løpet av normert tid.»

- Det er ikke det samme som å si at de ikke kan lese eller skrive, sier spesialrådgiver Nils Vibe ved NIFU STEP.

Disse 20 prosentene viser til elever med svake resultater, som for eksempel ikke har fått karakterer i det hele tatt, eller som har strøket (fått karakteren 1 ) i fag fra ungdomsskolen.

- Dette går på de totale faglige forutsetningene. For noen vil det dreie seg om dårlige lese- eller skriveferdigheter, for andre er det kanskje manglende matematikk-kunnskaper eller andre ting, sier Vibe.

Analfabeter

Finnes det analfabeter blant de som har gått på skole i Norge?

– Det finnes analfabeter i innvandrerbefolkningen. Men det er vanskelig å tenke seg at det finnes elever som er analfabeter i den form at de ikke har noen skriftspråklige ferdigheter etter skolen uten at det er spesielle grunner til dette, sier senterleder Ragnar Gees Solheim ved Lesesenteret, UiS.

– Det er alltid noen med tung dysleksi som vil slite. Man regner med at rundt to til tre prosent av befolkningen er dyslektikere, og en del av disse vil være avhengige av tekniske hjelpemidler for å kunne lese, sier Solheim.

OPPDATERING: Skal måle skrivekompetanse

Det finnes forskning på skriving, men ingen internasjonale undersøkelser som måler nivået i land mot land.

– Universelle, generelle kriterier for skrivekompetanse uavhengig av språk og kultur finnes ikke, sier Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Fra 1998 til 2001 ble skriveferdighetene til ungdomsskoleelever undersøkt fire år på rad, men forskningen begrenset seg til norskfaget.

– Jentene klarer seg bra, men forskjellene blant guttene er stor. Det er en gruppe på rundt 20 prosent av guttene som får karakteren to og lavere. Det er klart at disse har en uttrykksevne og en skrivekompetanse på et visst nivå, men den bør utvikles og nivået på ferdighetene bør bli bedre, sier Berge.

Fra høsten 2010 blir det nasjonale prøver også i skriving, der et utvalg av elevene skal testes. Disse prøvene vil undersøke skrivekompetansen i alle fag, og ikke bare i norskfaget.

– En utfordring er det at lærere som vurderer skriving er uenige i noe så elementært som hva som er god rettskrivning, og viktigheten av det. Vi har ikke etablert de normene om skrivekompetanse som har så høy pålitelighet at vi kan si noe om hvordan det står til med skrivekompetansen generelt. Det er i hvert fall umulig å offentliggjøre noen sikre resultater, sier Berge.