• Det som er kommet frem etter 22. juli, avslørte at det var en aldeles forbløffende manglende gjennomføringsevne, sier Kåre Willoch. Han advarer mot et «forfall» i vårt styringssystem.

Stortinget skrev tirsdag historie da alle partiene rettet kritikk mot den sittende regjeringen — inkludert regjeringspartiene.

Ifølge opposisjonen er kritikken «hakket under mistillit». Men tidligere statsminister Kåre Willoch mener kritikken likevel går meget langt, skriver Aftenposten:

— Dette er svært sterk kritikk. Det må en fortolkning til for å forklare at dette er ikke kan oppfattes som et mistillitsforslag, sier Willoch, som også ledet Sårbarhetsutvalget.

- Kritikk som fortjent

«Stortinget finner det kritikkverdig at myndighetene forut for og under terrorhandlingene ikke i tilstrekkelig grad iverksatte flere sikrings- og beredskapstiltak som kunne ha forhindre terrorhandlingene og beskyttet menneskene i regjeringskvartalet og Utøya», heter det i de rødgrønne partienes kritikk av sin egen regjering.

— Jeg må si denne kritikken er fortjent. Det som er kommet frem etter 22. juli, avslørte at det var en aldeles forbløffende manglende gjennomføringsevne. Det fortjener nærmest egen forskning å forklare at det var mulig å få en så dårlig gjennomføring av så viktige vedtak. Jeg tror det har noe med forfallet i styringssystemet.

—  Dette forfallet er regjeringens ansvar. Det virker som om det var ytterst uklart hvem som egentlig skal sørge for at ting blir gjort, sier Willoch.

- Kunne tolkes som mistillit

Professor i statsvitenskap Anders Todal Jenssen er enig i at Stoltenberg-regjeringen kunne tolket kritikken som mistillit:

— Enhver regjering kan velge å tolke kritikk som mistillit hvis de vil. Men det er ingen grunn til å tro at Stoltenberg vil velge det. Men hvis vi hadde en situasjon hvor Regjeringen av andre grunner kunne tenke seg å gå, så kunne de valgt å tolke dette som mistillit, selv om det ikke er et mistillitsforslag, sier Todal Jenssen til Aftenposten.

Todal Jenssen mener Stortinget går så langt som mulig, slik at det skal være et noenlunde samsvar mellom premiss og konklusjon i 22. juli-saken:

— Det er kort tid til valget, og opposisjonen har nok egentlig aldri planlagt for at 22. juli-saken skulle ende med at mistillit eller at Regjeringen gikk av.

— Opposisjonen forsøker å være så sterke i ordbruken som de kan, uten at det virker underlig at man ikke konkluderer med mistillit.

Her setter Ap grensen

Da Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité i går frem sin innstilling, var alle partiene enige at det er avdekket flere «kritikkverdige» forhold i 22.-juli-saken:

Grubbegata skulle vært stengt raskere, politiets operasjonssentraler hadde for dårlig bemanning, varslingssystemene ikke fungerte og terrorplanverket ble ikke satt ut i livet.

Men Ap sett en klar grense for hvor langt kritikken skal gå:

  • De rødgrønne partiene mener kritikken skal rettes mot «myndighetene» - mens Høyre, Venstre, Frp og Kr. F vil rette kritikken mot regjeringen.
  • Høyre, Frp og Venstre mener svakhetene i politiet og beredskapen er «sterkt kritikkverdig», mens de rødgrønne og KrF mener det er «kritikkverdig».
  • I tillegg ønsker de rødgrønne at regjeringen skal få ros for «å gjøre Norge tryggere» etter 22. juli. Det mener opposisjonen er altfor tidlig.

Støttegruppen utålmodig

Leder av Nasjonal støttegruppe etter 22. juli, Trond Henry Blattmann, sier at han er glad for at kontrollkomiteen har gjort en grundig jobb:

— Det viser høringsrunden de hadde, og arbeidet de har lagt ned i innstillingen. Saken er så viktig at den fortjener det. Jeg ser kontrollkomiteen gir en klar og tydelig kritikk av både Regjeringen, statsråder og politiet. Det er vi godt fornøyd med, sier Blattmann.

- Synes du kritikken er sterk nok?

— Politikerne får vurdere om de kritisk eller sterkt kritisk. Vi er opptatt av at vedtak blir fattet, og at beredskapen bedres raskt. Vi er utålmodige, og har sterke forventninger til at tiltak for å bedre beredskapen blir iverksatt så fort som mulig. Det var mye svikt som ble avdekket, og vi må tette igjen de hullene som er, sier Blattmann.