Dette kommer til uttrykk i et konfidensielt notat som er skrevet 9. november i fjor av den amerikanske generalkonsul i Strasbourg, Vincent Carver.

Jagland opplyser på sin side at Europarådet lenge hadde gått inn for å stenge fangeleiren, og at rådets menneskerettighetskommissær allerede hadde oppfordret medlemslandene til å bidra.

Carver forteller i notatet om en høflighetsvisitt hos den nye generalsekretæren. Der ba han Jagland drive lobbyvirksomhet overfor de av Europarådets medlemsland som ennå ikke hadde sagt seg villige til å motta fanger fra amerikanernes fangeleir i Guantánamo Bay på Cuba.

Et av president Barack Obamas valgløfter var å stenge Guantánamo-leiren. Ved innsettelsen i januar i fjor ga han uttrykk for at dette skulle skje i løpet av et år. Derfor hastet det for amerikanerne å få i stand ordninger slik at fangene kunne omplasseres.

Burde hjelpe

Carver antydet også at Jagland burde ta opp denne saken med regjeringen Stoltenberg i forkant av Obamas Norgesbesøk for å motta Nobels fredspris. Jagland skal ha svart at han ville gjøre dette. Han bemerket angivelig at alle de europeiske regjeringene som hadde kommet med kritikk av Guantánamo, nå burde hjelpe USA å stenge fangeleiren.

Ifølge notatet lovet Jagland å ta opp spørsmålet om mottak av Guantánamo-fanger med alle de 47 medlemslandene i Europarådet.

Via e-post gir Jagland følgende kommentar:

– Jeg ønsker på generelt grunnlag ikke å kommentere interne amerikanske saksdokumenter. Når det gjelder mitt møte med den amerikanske generalkonsulen i Strasbourg, omtalt i dokumenter offentliggjort av Wikileaks, vil jeg likevel presisere at jeg i møtet uttrykte Europarådets klare politikk over lang tid om at Guantánamo-leiren måtte stenges. Europarådets menneskerettighetskommissær Thomas Hammarberg har på dette grunnlag også oppfordret europeiske land til å bidra til at leiren blir stengt.

I dag er situasjonen at leiren fortsatt består, og at flertallet i Representantenes hus har stukket kjepper i hjulene for mulig overføring av fanger til USA.

— Positiv til Russland

Jagland skulle ellers ha gitt uttrykk for at Europarådet hadde en stor og viktig rolle når det gjaldt å hjelpe de krefter i Russland som ville forbedre landets rettssikkerhet, demokrati og respekt for menneskerettigheter. Jagland hadde inntrykk av at president Medvedev og kretsen rundt ham var opptatt av å modernisere Russland.

På spørsmål fra Carver om hva Europarådet ville gjøre dersom Hviterussland innførte en stopp i praktiseringen av dødsstraff, svarte Jagland angivelig at landet på ny kunne få status som assosiert medlem.

Men et fullt medlemskap måtte ha som betingelse at Hviterussland systematisk forbedret situasjonen for menneskerettigheter og demokrati.

Amerikanerne ønsket en medlemssøknad fra Kosovo, mens Jagland bemerket at dette kunne skape problemer i Russland og Serbia.

Polsk misnøye

Jagland ble valgt til generalsekretær i Europarådet med klart flertall 29. september i fjor. Han slo ut den tidligere polske statsministeren Wlodzimierz Cimoszewicz.

Generalkonsul Carver meldte den gang, i et notat datert 2. oktober, at Cimoszewicz unnlot å vise samhold og god taperånd ved å forlate Strasbourg umiddelbart, uten å høre på Jaglands takketale.

Carver hadde også snakket med den polske ambassadøren 1. oktober. Da hadde denne omtalt Jagland som «russofil» og hevdet at han søkte å få russernes stemmer ved å hevde at han konsekvent hadde motsatt seg at NATO og EU skulle utvides østover.

Om dette sier Jagland via sin pressetalsmann:

— Når det gjelder NATO-utvidelsen som har funnet sted, så har mitt standpunkt vært velkjent, blant annet gjennom debatter i Stortinget hvor jeg har støttet dette.

Det hører for øvrig med til historien at Bush-administrasjonens Oslo-ambassadør, Benson Whitney, sterkt støttet opp om Jaglands kandidatur som generalsekretær.

I et notat av 24. mars i fjor omtalte Whitney Jagland i meget rosende ordelag, som en politiker med gjennomtenkte synspunkter og vilje til å fastholde sine verdier, på en måte som bidro til verdifull debatt og utvikling.

Hva syns du om de nye avsløringene?