Melchior har anslått at tollreduksjonen for eksport til EU vil være på 250 millioner kroner. Han understreker i en rapport Norsk Utenrikspolitisk Institutt har skrevet på oppdrag fra Fiskeridepartementet at det endelige forhandlingsresultatet i WTO kan endre anslagene.

Norsk sjømateksport har en årlig tollbelastning på 1,1 til 1,4 milliarder kroner. Norge eksporterte fisk og fiskeprodukter for en samlet verdi av 31,7 milliarder kroner i 2005.

Redusert toll fører også til økt etterspørsel, fordi prisene faller. Melchior mener at «det er sannsynlig med en eksportøkning på mange hundre millioner kroner, kanskje i milliardklassen som en følge av en WTO-avtale».

Norsk dobbeltspor

Norge kjemper intenst for mest mulig tollkutt for industrivarer og fisk — men vil samtidig beholde mest mulig handlingsrom på landbruksområdet.

I WTO-sammenheng er forhandlingene koblet sammen for landbruk og industrivarer (NAMA: Non Agricultural Market Access). Det betyr at det må oppnås enighet på begge områdene for at det skal kunne bli en avtale.

Arne Melchior sier til Bergens Tidende at «Norges posisjoner for landbruk og industrivarer er diametralt motsatte».

— For industrivarer og fisk kjemper vi mot unntak fra tollreduksjoner, mens vi på landbruksområdet kjemper for unntak, sier Melchior.

I sin rapport peker han også på at særlig utviklingslandene har mye luft i sine tollsatser for industrivarer. Det vil si at den satsen som reduseres i WTO-sammenheng er en annen enn den satsen som anvendes når en vare fortolles.

Luft

Ifølge Melchior fører dette til at den reelle effekten av en tollreduksjon på 40 prosent, bare er 9 prosent.

Mens det er u-land som har luft i tollsatsene for industrivarer, er det land som Norge som har luft i satsene på landbruksområdet, slik Bergens Tidende har påvist i en serie artikler om WTO-forhandlingene.

Melchior peker på at den umiddelbare virkningen av en WTO-avtale vil være størst i de eksisterende markedene for norsk fiskeeksport som Japan og EU. På sikt vil en avtale få betydning for markedene i u-landene, fordi luften vil bli borte slik at «reell liberalisering kan skje i senere forhandlinger».

Samtidig spiller Norge på lag med en rekke u-land når det gjelder tollfri markedsadgang for fisk og fiskeprodukter. Årsaken er, ifølge Arne Melchior, at utviklingslandene står for mer enn 50 prosent av verdens fiskeeksport. Han påviser også at fiskeeksport er viktig for de aller fattigste landene.

Eksportvekst for u-land

Eksport av industrivarer blir stadig viktigere for en rekke utviklingsland. U-landenes andel av verdenseksporten har økt dramatisk de senere årene. Melchior mener at industrialiseringen i u-land er et kraftig bidrag til utvikling, og at NAMA kan hjelpe den videre.

Det kompliserer bildet at toll utgjør en viktig og stor andel av statsinntektene for de fattigste landene. Toll utgjør i gjennomsnitt 25 prosent av statsinntektene i de afrikanske landene sør for Sahara. I disse landene vil ikke økt handel kunne kompensere for tapte tollinntekter, og de trenger derfor unntak fra WTO-regelverket.

Det er en av grunnene til at en rekke u-land er kritiske til å liberalisere handelen med industrivarer. Paradoksalt nok er det typiske u-landsvarer som rammes hardest av høye tollsatser for industrivarer. Melchior skriver at EU og USA har en gjennomsnittlig toll på industrivarer på 4 prosent, mens tollen er hele 11-12 prosent på typiske u-landsprodukter som klær og tekstiler.

REDUSERT TOLL: Norge eksporterte fisk og fiskeprodukter for en samlet verdi av 31,7 milliarder kroner i 2005. Redusert toll fører også til økt etterspørsel, fordi prisene faller. Her selges norsk klippfisk i Algarve, Portugal. ARKIVFOTO: JONAS HAARR FRIESTAD