– Jeg var i kontakt med gruppen ved 10-tiden onsdag formiddag, men da var ingen beslutning tatt om hva som skal gjøres, sier konstituert lensmann Svein Kristensen i Sande til NTB.

Han sier sannsynligheten er ytterst liten for at noen har omkommet i tunnelraset.

– Dette kan vi si på grunnlag av vitneobservasjoner, og fordi ingen er meldt savnet i området i tiden etter raset, sier Sande.

Veisjef Olav Søfteland sier til NTB at prosjektgruppen også vurderer risikoen for mannskapene som skal fjerne rasmassene i tunnelen.

Han sier det er uvisst når det blir klart hvilke sikrings— og utbedringstiltak som må gjennomføres før tunnelen kan åpne for trafikk igjen.

Kartlagt svakhetssoner

Etter raset i Hanekleivtunnelen er det blitt kjent at Norges geologiske undersøkelse (NGU) har utviklet en ny metode som gjør det mulig å kartlegge svakhetssoner i fjellgrunnen bedre. Veisjef Søfteland sier til NTB at dette arbeidet er del av det kontinuerlige arbeidet som gjøres for å bedre sikkerheten i tunnelene.

Området som er undersøkt, utgjør cirka 10.000 kvadratkilometer og strekker seg fra Hadeland og Romerike i nord til og Skien i sør, opplyser NGU på sin hjemmeside http://www.ngu.no/

Flere titall tunneler bygges og er under planlegging i dette området, som huser nærmere to millioner mennesker.

– Dårlig stabilitet med ras og vannlekkasjer i fjellanlegg har vært et tilbakevendende problem i Oslo-området. Vi har nå fått økt kunnskap om hvordan svakhetssoner i fjell er blitt dannet. Samtidig har vi klart å kartlegge disse sonene på en effektiv måte, sier forsker Odleiv Olesen i NGU.

Dypforvitring

Svakhetssonene som er avdekket i fjellgrunnen, er i stor grad dannet ved kjemisk forvitring av bergarter i et tropisk klima for mer enn 100 millioner år siden, ennå mens dinosaurene rådet grunnen på Østlandet, ifølge NGU.

– Forvitringen foregikk gjennom millioner av år langs hele overflaten, men i utallige gamle sprekkesoner gikk den langt ned i berggrunnen. Derfor heter det dypforvitring. Leirmineralene fra forvitringen ble sannsynligvis bevart helt fram til de store istidene, forteller Odleiv Olesen.

Da skrapte isbreene etter hvert vekk det øverste laget av de forvitrede bergartene. Kreftene nådde imidlertid ikke ned i de dype sprekkesonene, hvor det i dag kan ligge bevart mer enn 200 meter med forvitringsprodukter.

Et skjult problem

Derfor er problemet skjult. Vanskelighetene kommer vanligvis ikke til syne før det bygges tunneler under forsenkninger i terrenget, som for eksempel under dalfører eller fjorder.

– Det nye kartet må selvsagt brukes med varsomhet. Dette er et tolkningskart. Brukere som Vegdirektoratet, Jernbaneverket og konsulentbransjen, bør ha dette som et utgangspunkt i planleggingen av nye fjellanlegg. Resultatene er nå presentert både i populærvitenskapelige artikler, publikasjoner, foredrag og utstillinger på faglige møter. Det gjør at brukerne bør kjenne til hvordan kartet skal brukes, understreker Olesen.

Arbeidet med å utarbeide aktsomhetskartet er gjort i samarbeid med nettopp Vegdirektoratet.