Dette er ett av temaene som skal drøftes på et høringsmøte på Gardermoen onsdag 9. desember. Domstoladministrasjonen har invitert til møtet, og direktør Tor Langbach stiller følgende spørsmål i sitt innledningsforedrag: «Hva trenger vi opptak til og i hvilke saker?» Spørsmålene er mange og tvilen ser ut til å være stor – av økonomiske og praktiske grunner.

De påmeldte deltakerne på høringsmøtet er cirka 50 personer, blant annet fra en rekke domstoler, Justisdepartementet, Politidirektoratet, påtalemyndigheten, Advokatforeningen, Juristforbundet, Norsk Journalistlag og flere nyhetsmedier.

Regel med unntak

Tvisteloven har fra 2008 en bestemmelse – med flere unntak – om opptak av parts— og vitneforklaringer i sivile saker. For straffesaker er det foreløpig ikke noen tilsvarende bestemmelse.

Ett av unntakene i tvistelovens paragraf 13-7 handler om at opptak kan unnlates når retten ikke har nødvendig utstyr tilgjengelig. I dag mangler mange domstoler det nødvendige utstyr.

I invitasjonen til deltakerne understreker Domstoladministrasjonen at innføring av lyd- og bildeopptak vil fordre omfattende investeringer i teknisk utstyr, endringer i saksbehandlingssystemet, opplæring, opprustning av lokaler, økte driftsutgifter og økt personellbehov.

Dersom det foretas opptak, skal opptaket arkiveres, og partene har samme rett til utlån av opptak som til innsyn i rettens øvrige prosessmateriale.

Opptaksplikt og behov

Det går fram av brevet at Domstoladministrasjonen oppfatter det som en plikt å arbeide for at forholdene legges til rette for opptak. Domstoladministrasjonen kan ikke basere seg på at unntaket i tvisteloven skal innebære en nærmest varig tilsidesettelse av hovedregelen om opptaksplikt.

«Likevel er det grunn til å reflektere over om effektene og gevinstene står i forhold til investeringene som kreves», heter det i brevet. Der blir det pekt på at etter tvisteloven skal alle forklaringer tas opp. Det gir grunnlag for flere spørsmål:

«Bør dette revurderes? Bør en slik allmenn opptaksplikt også gjelde hvis det foretas opptak i straffesaker, eller lar det seg gjøre å begrense opptaksbehovet, for eksempel ved å definere hvilke forklaringer som bør tas opp?»

Sakens alvor

Et tredje spørsmål er om opptak skal foretas bare når partene ber om det eller retten beslutter det. ”Eller kan det tenkes en ordning hvor opptak begrenses til de alvorligste sakene, ut fra en definisjon av sakstype eller sakens alvor, spør Domstoladministrasjonen.

På ett punkt er Domstoladministrasjonen ikke i tvil: Det bør foretas opptak av lagmannens rettsbelæring i straffesaker, «så lenge vi har en juryordning».