Vold sto i fokus da Laksevåg lensmannskontor, med den omstridte lensmann Harald Andersen i spissen, arrangerte sitt årlige seminar på Voss før helgen.

— Vi ønsker å belyse forskjellige sider av volden, hva som skaper den og hvilken virkning den har på miljøet, familien og enkeltpersonen, forklarte Andersen, som selv holdt seg unna rampelyset, og nøyde seg med å dirigere i kulissene.

Mor til Stine Sofie

Med seg hadde han fått psykologene Per Isdahl og Magne Raundalen, Ada Austegard (leder for Stine Sofies Stiftelse og mor til Baneheia-offeret Stine Sofie Sørstrønen), journalist Simon Flem Devold og en anonym kvinne som fortalte om hvordan det var å leve i og bryte ut av et voldelig ekteskap.

I salen satt blant annet representanter for skolevesenet, politiet og uteseksjonen.

Ada Sofie Austegard kom med hard kritikk mot politi og påtalemyndighet. Hun fortalte med utgangspunkt i sin egen historie hvordan situasjonen blir enda verre fordi pårørende ikke har rettigheter. Austegard mener påtalemyndigheten motarbeider forbedring av systemet.

— Det er faktisk ikke de som forsvarer de kriminelle som er verst. Det er påtalemyndigheten som skal ivareta våre interesser. De er Norges mest arrogante yrkesgruppe, sa hun, og kalte den norske dommerstanden for en «vernet bedrift».

Går til krig

— De er livredde for å miste makt, og tviholder på systemet, selv om de ikke klarer å gjøre jobben fordi det er så stort press på rettssystemet, sa hun.

Kommentarene kom i forbindelse med et forslag fra Stine Sofies Stiftelse om et treparts-system i norske rettssaker, der fornærmede får status som medpart på linje med forsvaret og aktoratet. Det vil blant annet gi ofre innsyn i saksdokumenter, og rett til økonomisk kompensasjon. Slik det er nå må voldsofrenes familie ta ut sykemelding for å få fri fra jobben til å følge rettssaken.

— Vi er mer opptatt av penger enn vi er av barns ve og vel i Norge. En voldtekt mot et barn har en nedre strafferamme på to år. For å legge en hundrelapp i en kopieringsmaskin kan man få tre år. Det sier vel egentlig alt, sier Austegard, som varsler krig mot norske påtalemyndigheter og den juridiske etablissement.

Voldsoffer går konkurs

Harald Andersen, sammen med to psykologer, har gjennom et kurs ved Hieronimus-stiftelsen forsøkt å hjelpe kvinnener ut av voldelige ekteskap.

En av deltagerne på kurset fortalte på seminaret hvordan økonomien hennes kollapset som følge av oppbruddet med mannen. Dette blir en ekstra byrde for mange kvinner i hennes situasjon.

— Støtteapparatet er ekstremt dårlig. De fleste har ikke engang rett på fri rettshjelp. Og uten å gå rettens vei får vi ikke våre rettmessige eiendeler tilbake, sier kvinnen.

For de fleste voldsofre blir økonomien svært belastet, forteller Austegard. - 75 prosent av familier som har mistet barn får dårligere økonomi etter hendelsen. Erstatningen ser de som regel ingenting til. Vi ble tilkjent en halv million, men har bare fått utbetalt 100.000 kroner. Resten kommer vi aldri til å få.

Men man skal liksom ikke snakke om penger i en slik situasjon, det er upassende, sier Ada Austegard.

Vi tiltrekkes av vold

Psykolog Per Isdahl snakket om voldens virkning på miljø og individ. Volden blir stadig mer synlig, både i det storpolitiske og i hverdagen vår, sa han.

— En av de tingene som er interessant er at vi faktisk blir tiltrukket av vold - vi kjøper aviser der det står om vold på forsiden, går på voldelige filmer og synes det er kult å la seg underholde av vold, sier Isdahl.

— Det dreier seg faktisk om angst for vold, som skaper en tiltrekning. Samtidig blir vi fryktelig unnvikende i forhold til vold vi ser i miljøet rundt oss.

Den offentlige volden økt veldig, og vi oppfatter det som en trussel, sier Isdahl.

— Vi orker nesten ikke å tenke på at kvinner blir utsatt for vold. Så vi henviser dem til krisesenteret som lever på det absolutte minimum.

Vi er unnvikende også på det personlige plan. Vi ser foreldre eller venner som ikke tør å ta fatt i sine voldelige barn, eller si fra om vold som utøves mot barn.

Den usynlige volden

Den usynlige volden bak hjemmets fire vegger kjenner Simon Flem Devold godt. Journalisten leste opp brev han har fått fra barn gjennom flere tiår. Mange er i svært vanskelige situasjoner.

— Av og til kjenner jeg igjen håndskriften til barn som skriver til meg ofte. Da er det så vidt jeg orker å åpne dem. Jeg blir helt kvalm, fordi jeg vet at det de forteller er så sterkt. Brevene jeg har fått i det siste forteller at mange føler de ikke har noen «mening med livet». Og svært mange barn skriver at «du er den eneste jeg kan fortelle dette til». De har ikke noe sted å henvende seg, sier Devold.

Vil lage barne-tv om vold

Dette siste vil Ada Sofie Austegard gjøre noe med. Stine Sofies Stiftelse har planer om å utvikle et undervisningsopplegg for barne- og ungdomsskolen som skal handle om vold og voldsforebygging. Dessuten er planer allerede i sving for å lage fjernsynsprogrammer for barn som skal hjelpe dem å identifisere vold og få hjelp hvis de trenger det.

— Vi har hatt en produsent inne i bildet og det vil selvfølgelig bli kvalitetssikret på alle mulige måter av skikkelige pedagoger og eksperter, sier Austegard, som understreker at barne-tv om vold fortsatt er på idéstadiet.

— Vi aner jo fortsatt ikke om vi får solgt det til NRK, sier hun.

VOLD SELGER. Vi både skremmes og tiltrekkes av vold. Det er i dag en salgsvare og underholdning, samtidig som vi ikke ønsker å vedgå vold i virkeligheten, sier psykolog Per Isdahl.
FOTO: RUNE SÆVIG