Forslaget ble vedtatt med 70 mot 19 stemmer. Mindretallet besto av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti som ville at Norge skulle legge ned veto mot direktivet.

Kjernen i saken er at kostholdet til norske småbarn er annerledes enn i mange EU-land: Norske barn blir ammet lenge, mange får tran eller andre vitamintilskudd og mange norske barn spiser mye kornbasert, jernberiket grøt. På denne måten får norske barn i seg det de trenger, både av vitamin A og D, og andre næringsstoffer.

Barnematdirektivet åpner for at tilskuddet av vitamin A og D kan skje direkte i grøtprodukter med ganske høye maksverdier. Fordi norske barn spiser mye grøt, kan den samlede mengden av A og D-vitaminer barna kan få i seg bli for mye av det gode.

EU har på sin side ikke vist noen forståelse for at det finnes en særnorsk situasjon og lagt press på Norge for å få direktivet godtatt.

Bøyde av

Torsdag bøyde stortingsflertallet seg for presset og stemte for å godkjenne direktivet.

— Vi vet ikke sikkert hvilke mottiltak som ville kunne kommet fra EU dersom vi ikke hadde fulgt opp, men vi vet at et eventuelt veto fra norsk side ville kunne satt Norges deltakelse i det europeiske arbeidet med matvaresikkerhet i fare. Helheten i EØS-samarbeidet må vi også ta hensyn til, sa Kristelig Folkepartis parlamentariske leder Jon Lilletun i den korte debatten.

Marit Arnstad (Sp) mente at flertallet ikke brydde seg om faglige råd og stemte for å godta tilsetningsstoffer som kan være skadelige for barns helse.

Hun hevdet det var et demokratisk problem at Norge måtte godta avtaler som verken forbrukere, faglige instanser eller myndighetene ønsker å gjennomføre.

Mottiltak

For å få til en løsning som både tilfredsstiller EU og sikrer norske barns helse, har regjeringen vedtatt å bruke 16 millioner kroner på såkalte avbøtende tiltak i perioden 2002-2006.

Pengene skal blant annet brukes til å sikre oversikt over sammensetning av barnematprodukter på det norske markedet, kostholdsundersøkelser blant småbarn, og eventuell revisjon av anbefalinger for spedbarnsernæring og utarbeidelse av nye kostråd.

Det skal også utarbeides materiell og arrangeres kurs for helsepersonell, og informasjonsvirksomheten overfor småbarnsforeldre skal økes.

I debatten understreket Lilletun at norske barnematprodusenter og dagligvarekjeder ikke har tenkt å starte med vitaminberikelse eller annen berikelse av barnemat.

— Det er derfor lite trolig at barnematdirektivet blir et kostholdsproblem, konkluderte han.

(NTB)