Medlemmene i regjeringens kriseråd tror det er den øverste faglige lederen for norsk politi som sitter rundt bordet i de dramatiske timene etter terrorangrepet fredag 22. juli. Men Vidar Refvik, som i politidirektør Øystein Mælands feriefravær har fungert som politidirektør, har gått tilbake til å være nestkommanderende. Mæland avbrøt nemlig ferien sin umiddelbart da bomben gikk av, og overtok igjen som toppsjef.

Problemet er at verken Mæland eller Refvik fortalte noen andre om rollebyttet. Flere i regjeringens kriseråd har fortalt 22. juli-kommisjonen at de trodde Vidar Refvik var der som politidirektør.

— Når det skjer et slikt bytte, må det klart markeres at en person trer inn og overtar, sier Ragnar Auglend, kommisjonsmedlem og tidligere politimester i Bergen.

Det fremgår av rapporten at både Mæland og Refvik var enige om at Mæland hadde overtatt, men ingen av dem husker at det ble spesifikt avtalt eller videreformidlet til andre instanser.

Uklare roller

Tidligere justisminister Knut Storberget har forklart til kommisjonen at også han oppfattet at Refvik var politidirektør hele kvelden.

— Hvilken praktisk betydning hadde det at man i kriserådet trodde det var politiets øverste leder som satt der?

— I den settingen har vi ikke grunnlag for å si om det hadde noen påvirkning. Vi peker på at de som i tilfelle skulle forholde seg til Refvik, ikke hadde klart for seg hvilken rolle han hadde der og da, sier Ragnar Auglend.

Samtidig er det klart at Vidar Refvik ikke umiddelbart trodde eksplosjonen i regjeringskvartalet var et terrorangrep, og derfor ikke vurderte iverksettelse av Politidirektoratets terrorplanverk, som skal sikre full mobilisering ved kriser.

Politidirektør Øystein Mæland har forklart at han som fersk sjef ikke var klar over at dette fantes.

Trodde terrorplanen ble brukt

Både daværende justisminister Knut Storberget og assisterende departementsråd Hans Olav Østgaard trodde at politiet hadde iverksatt alle sine mobiliseringsplaner og terrorplanverk den 22. juli.

Først i vår, da kommisjonen gjorde dem oppmerksom på at terrorplanen ikke var iverksatt, ble de klar over dette.

«Da kommisjonen gjorde Storberget og Ruud kjent med at politiet, verken i Oslo eller i landet for øvrig, iverksatte sitt terrorplanverk, uttrykte de forbauselse over at dette ikke var gjort», skriver kommisjonen.

Kommisjonen skriver videre at både Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet på et tidlig tidspunkt ga tydelige signaler til Politidirektoratet om at alle tilgjengelige ressurser måtte mobiliseres, og at man ikke måtte nøle med å be om hjelp fra Forsvaret.

Assisterende politidirektør Vidar Refvik skal i regjeringens kriseråd ikke ha gitt uttrykk for at politiet trengte flere ressurser for å håndtere situasjonen.

Snakket ikke sammen

Det trodde derimot Øystein Mæland. Han ble igjen i Politidirektoratet for å lede arbeidet derfra, og har forklart til kommisjonen at han umiddelbart trodde landet sto overfor et terrorangrep. Likevel ble ikke terrorplanen iverksatt. Mæland har forklart at han etter bare to uker i jobben ikke kjente til denne planen.

— Det at planverket ikke ble iverksatt, er en svikt fra vår side. Jeg har sagt at jeg personlig, etter to uker som politidirektør, ikke hadde inngående kjennskap til planverket på dette området, sa Mæland mandag.

Den som imidlertid hadde kjennskap til det, er Politidirektoratets stabssjef. Vedkommende var saksbehandler for rundskrivet som ble sendt ut til alle landets politidistrikter i januar 2011. Stab ble etablert klokken 17.55. Stabssjefen ledet PODs stab den 22. juli, men heller ikke han informerte Mæland om planen.

Utover kvelden var det ikke kontakt mellom politidirektør Øystein Mæland og assisterende direktør Vidar Refvik før kl. 01 om natten, da de to møttes igjen i PODs lokaler. Kommisjonen skriver at det ikke var noen kontakt mellom de to «heller ikke om hvorvidt planverket burde bli iverksatt, selv om det etter hvert ble helt åpenbart at politiet sto overfor en terrorhendelse».