Senter for klimaforskning, CICERO, har laget en omfattende rapport om hvordan global oppvarming på to grader vil påvirke de nordiske landene mot slutten av dette århundre. Studien er gjort på oppdrag for Nordisk Ministerråd.

— Det er bred forskerenighet om at den økonomiske effekten av klimaendring blir positiv for Norge og våre naboland. Vi kommer til å tjene på den globale oppvarmingen, sier forskningsleder Asbjørn Aaheim ved CICERO, som har ledet arbeidet med studien.

Aaheim og kolleger har grovt anslått at norsk jordbruk kan tjene 3,5 milliarder kroner på en lengre vekstsesong. Dette i kontrast til endel utviklingsland som, ifølge klimaforskeren William R. Cline, kan oppleve dramatisk nedgang i landbruksproduksjonen frem til 2080.

Nye arter og lengre sesong

— En lengre vekstsesong i Norge vil slå veldig gunstig ut for jordbruksproduksjonen her i landet, sier Aaheim, og peker på muligheter for dyrking av nye arter og større vekstpotensial. Både høyere temperaturer og økte atmosfæriske konsentrasjoner av CO2 stimulerer avlingene. For eksempel kan hveteutbyttet øke med 13 prosent hvis dagens CO2-prognoser frem mot 2050 holder stikk. Dette ifølge en internasjonal studie.

Oppvarmingens minusside for landbruket, er økt risiko for insektplager. Dermed kan norske bønder bli tvunget til å ta i bruk større mengder kjemiske plantevernmidler for å stanse utbredelsen av skadedyr og soppangrep.

Skogbruket kan også bli mer produktivt, noe som kan gi grunnlag for økt tømmerproduksjon.

— Skogen flytter seg nordover og oppover i høyden. Det gir lysere utsikter for energiproduksjon til oppvarmingsformål, sier Aaheim.

Det produktive skogarealet i Norge kan øke med 30 prosent. Tresorter som bøk og gran vil dessuten få økt vekst ved temperaturøkning på inntil fem grader, fremgår det av rapporten.

Nytt barkebille-mareritt?

Den omstridte granskogen på kysten kan imidlertid bli utsatt for mer skade, og i innlandet kan tørkerammede trær bli mer utsatt for barkebilleangrep. Det er dårlig nytt for skogeiere som fortsatt husker katastrofen på 1970-tallet, da granbarkebiller ødela skog tilsvarende halvparten av normal årlig hogst i Norge.

En økning i den globale middeltemperaturen på to grader sammenlignet med førindustrielt nivå regnes av et stadig større antall klimaforskere som et beskjedent anslag. Uansett vil en såpass moderat oppvarming for Nordens del føre til at snittemperaturen vil øke mellom 2 og 3,5 grader, med høyest utslag i nord. Og som nevnt i utallige andre klimascenarier: Vestlendingene må belage seg på stadig åpnere nedbørssluser i den mørke årstid.

Men aldri så galt at det ikke er godt for noe:

— Avrenningen vil øke og gi grunnlag for økt vannkraftproduksjon. Det er jo bra, i hvert fall for energiselskapene, sier Aaheim.

Den norske vannkraftproduksjonen kan øke mellom 5 og 25 prosent, selv om det blir mindre vann sommerstid. Spriket i prognosen skyldes usikkerhet om snødekket. Det er også uklart om det er behov for å øke produksjonskapasiteten i eksisterende vassdrag og hvordan økt avrenning vil påvirke magasineringen.

Voss tilpasser seg

— Hvem blir taperne?

— Lokalsamfunn med ensidig næringsstruktur er veldig følsomme. Steder der mange har kystfiske som levebrød kan bli hardt rammet når torsken - selve gullet for deler av næringen - forsvinner nordover, sier Aaheim og trekker parallell til vintersportssteder på Vestlandet.

— Flere snøfattige vintre kan skape trøbbel for flere skidestinasjoner. Et sted som Voss kan kanskje klare to dårlige vintre på rad, men kan få trøbbel hvis det blir flere, sier Aaheim.

— Ja, Voss kan stå overfor en utfordring, sier forsker Frode Skjeret ved Samfunns- og næringslivsforskning (SNF) i Bergen. Han er i gang med et prosjekt som vurderer klimapolitikk og økonomiske konsekvenser på Vestlandet, og har Voss som et såkalt case i studien.

Skjeret viser til forholdene i Alpene der noen klassiske skidestinasjoner allerede sliter, for eksempel Kitzbühel. I Østerrike og Sveits er bransjeregelen at anleggene må være åpne minst 100 dager per vintersesong for at driften skal være økonomisk forsvarlig. En annen regel er at når temperaturen stiger med én grad, flyttes også nedre grensen for skiturisme 100 meter oppover i høyden.

Forut for den nye tid

Skjeret mener Voss allerede har tatt flere av de riktige grepene for å tilpasse seg fremtidens klimavirkelighet.

— Satsing på snøkanoner og et mer mangfoldig reiselivsprodukt er to eksempler på tilpasning. Det virker som om Voss allerede tar klimautfordringen på alvor, sier Frode Skjeret.

SNF-forskeren sier vintersportssteder i utlandet stadig oftere skaffer seg flere bein å stå på, enten det er utbygging av golfbaner, sykkelkjøring i skitraseer eller festivaler, som «Ekstremsportveko» på Voss.

Selv om nyere forskning ikke gir belegg for å hevde at vi vil få flere stormer langs norskekysten i fremtiden, kan omfanget av naturulykker i form av skred, ras og flommer bli store. Når skredhyppigheten øker, er det Norge og Sverige som er mest utsatt. Sør-Sverige og Danmark er mest utsatt for storm- og orkanskader. Stormen som herjet hos våre danske naboer i 1999 forårsaket 385.000 skader til en prislapp på totalt 13,5 milliarder kroner. Til sammenligning var den samlede erstatningssummen etter nyttårsstormen på Nordvestlandet i 1992-93 på 1,3 milliarder kroner.

Kunnskapshull

Forskningsleder Asbjørn Aaheim sier det fortsatt mangler mye kunnskap om effekter av varmere klima i Norden.

— Dagens kunnskap er fragmentert og endel scenarier fremstår noe diffuse. Her bør forskningsinnsatsen styrkes. I et 50-60-årsperspektiv kan vi bli konfrontert med store endringer på en rekke områder. Ikke minst må vi skaffe kunnskap om mulige tilpasningsstrategier i forhold til ekstremværepisoder, sier Aaheim.

.