Slik er spådommene fra norske eksperter fra en rekke fagmiljøer, som har sett i glasskulen og satt opp en liste over forventet effekt av de globale klimaendringene i norsk natur — på godt og vondt.

Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Havforskningsinstituttet har trukket opp en rekke scenarier om betydelige forandringer i norsk fauna og flora.

Klimaforandringene vil endre levevilkårene for mange arter på Vestlandet og i landet for øvrig. Noen arter forsvinner, mens nye vil dukke opp.

Hvor mange år det vil gå før endringene blir merkbare, er både klimaforskere og direktør Janne Sollie i DN usikre på.

— Klimaforskerne har snakket om at endringene kan skje innen 50 til 60 år. Men allerede nå har jordoppvarmingen skjedd mye raskere enn det FNs klimapanel hadde sett for seg. Dermed kan forandringene vi ser for oss i norsk natur skje raskere, kanskje allerede innen 20-30 år, sier Sollie.

Sjekk vår klimablogg

Kommer til Vestlandet

Dette er hva forskerne tror vil skje:

  • Villsvin vil dukke opp i norsk natur, og bli vanlig på Byfjellene - som vil bli helt skogkledd i fremtiden. Villsvin vil også bli vanlig å se i skogene rundt om på Vestlandet.
  • Det vil bli mer flått og flere typer flaggermus på Vestlandet, disse vil spre seg og øke i antall. Flåtten kan være smittebærer av sykdom på mennesker.
  • Nye insektarter vil bringe med seg sykdommer som rabies og sykdommer på hjortedyrene hjort, villrein, elg og rådyr.
  • Flere og nye trekkfuglarter vil komme til våre kanter.
  • I vestlandsfjordene vil det dukke opp nye fiskearter som ansjos, sardiner, havrusser, sverdfisk, hai, havabbor og tykkleppet multe.
  • Oppdrettsnæringen blir tvunget til å legge om produksjonen og basere seg på nye arter som piggvar, havabbor, østers og kamskjell.
  • Varmekjære treslag som bøk, eik og lønn vil bli mer vanlig.
  • Tregrensen vil trekke oppover og dekke fjellene med skog. Eksempelvis vil fjellpartiet Vidden i Bergen fullstendig endre karakter fra fjellandskap og bli til skog.
  • Nye arter sopp og urter vil dukke opp.
  • Gjengroingen av kulturlandskapet vil skyte fart og gripe enda mer om seg enn i dag. Det vil blant annet endre den estetiske opplevelsen av fjordlandskap. Dette kan bli negativt for turistnæringen.
  • Vekstsesongen for trær og planter vil øke.
  • Nedbøren vil øke i hele Sør-Norge, og spesielt på Vestlandet.
  • Havnivået vil stige, det vil bli mer intense stormer og større bølger. Dette vil føre til omfattende skader på bygg, veier og installasjoner.
  • Mange av de viltlevende dyreartene som i dag lever på Vestlandet, vil komme tidligere i kjønnsmodning enn i dag. Dermed vil de komme raskere i gang med å produsere avkom. Resultatet vil bli økte bestander av mange dyrearter.

Sjekk våre klimasider

Over og ut for oppdrettslaks

Klimaendringene vil ikke bare føre til at det dukker opp nye innslag i fauna og flora på Vestlandet. Noe vil rett og slett forsvinne og gi seg til dels dramatiske utslag:

  • De optimale miljøforholdene for oppdrett av laks på Vestlandet vil opphøre og oppdretterne må forflytte virksomheten nordover til Helgeland.
  • Hyppige, ekstreme vindforhold vil gi flere rømninger fra oppdrettsanlegg.
  • Luseplagen i oppdrettsanlegg vil øke.
  • Økende stress vil gi svekket immunforsvar hos oppdrettsfisk.
  • Torsk og makrell flytter nordover og blir borte fra våre kanter.
  • Større erosjon som følge av mer nedbør, vil føre til slitasje på naturen. Det vil skape utfordringer for friluftslivet og behovet for tilrettelegging vil øke.
  • Ekspertene regner med at vi bare får beholde 28 av de 1627 breene i Norge. Mange av isbreene på Vestlandet vil være blant dem som smelter bort.
  • Lemen, fjellrev og snøugle vil forsvinne fra høyfjellet.
  • Mange sjøfuglarter forsvinner.
  • Trekkfuglarter forsvinner som følge av endrede hekke- og matforhold.
  • Høyfjellsområder med permafrost endres som følge av smelting.
  • Villreinen på Hardangervidda, i Nordfjella og i Sogn og Fjordane vil få problemer med både beitene og varmen og kommer til å trekke nordover mot Nord-Norge.

KILDER: DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING, HAVFORSKNINGSINSTITUTTET