Storberget (Ap) ringte personlig til bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen i midten av august.

På det tidspunktet var Larsen og flere andre bistandsadvokater ute i media og kritiserte politiet. I løpet av samtalen skal Storberget ha bedt bistandsadvokaten om å dempe kritikken mot politiet.

Storberget er ansvarlig statsråd for politi og deler av terrorberedskapen, og er dermed under granskning av 22. juli-kommisjonen.

«Roe ned»

Larsen representerer flere av de pårørende etter terrorangrepene 22. juli, og er en av tre koordinerende bistandsadvokater etter terrorangrepene.

I et portrettintervju i BTMagasinet lørdag sa Larsen at hun hadde «fått innspill fra ganske høyt på strå». Hun fortalte også at hun i telefonsamtalen fikk denne beskjeden: «Nå må du roe ned denne kritikken av politiet, husk at du er veldig synlig, det er veldig mange politifolk som opplever dette belastende, det er også pårørende som opplever det belastende».

Hun ville da ikke navngi personen som ringte henne, og hun vil heller ikke nå bekrefte at det var Storberget. BT kjenner imidlertid til at Larsen skal ha reagert kraftig på oppfordringen.

Hun ønsker ikke å kommentere saken til BT.

- Ikke styrket

Per-Kristian Foss, nestleder i Høyre og medlem i Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité, kaller det som skal være innholdet i Storbergets telefonsamtale for «usmakelig». Særlig fordi Storberget som ansvarlig statsråd for politi og deler av sikkerheten blir gransket av 22. juli-kommisjonen.

- Det er høyst uvanlig at en justisminister ringer en advokat for å komme med en slags irettesettelse. En statsråd under granskning bør være ekstra forsiktig, sier Foss.

Justisministeren er også tidligere blitt kritisert for å ha holdt tilbake informasjon. Et av tilfellene er at han ikke varslet Stortinget om at PST fikk vite om Anders Behring Breiviks kjemikaliekjøp via et antiterrorprosjekt.

- Dette styrker ikke hans stilling. Jeg vil si at om ikke justisministeren har bedre ting å bruke tiden på, bør han finne seg noe annet å gjøre, sier Foss.

Foss mener bistandsadvokatens jobb er å få ytre seg fritt på vegne av sine klienter.

— Man kan la seg irritere, men det er også meningen, sier Foss.

Anders Anundsen (Frp) er leder i kontroll- og konstitusjonskomiteen i Stortinget. Han sier en telefonisk kontakt med spørsmål om å mildne kritikken vil fremstå som et press.

— Et utilbørlig press fra ham som er øverste sjefen for politiet. Det virker meget uklokt, sier Anundsen.

Han sier han ikke har grunnlag for mistillit mot Storberget, men tror det vil komme «høyst relevant kritikk» i tiden fremover.

- Gale beslutninger

Bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen har flere ganger vært kritisk til politiet:

—  Noen må åpenbart ha tatt gale beslutninger den siste halvtimen, sa hun til VG 17. august, i en sak om dem som ble drept på Utøya i de siste minuttene før gjerningsmannen ble pågrepet.

Et hovedspørsmål i kritikken har vært hvorfor de to politimennene som kom til Utvika rundt klokken 17.50, 37 minutter før pågripelsen, ikke kom seg til Utøya. I stedet sendte de private båter for å møte Delta, politiets beredskapstropp.

I BT har Larsen også kritisert PST for deres håndtering:

— Den har gjort saken ekstra belastende for de etterlatte, sa hun til BT 27. august.

-  Formålet ikke å øve press

Justisministeren vet hvorfor han ringte Mette Yvonne Larsen, men sier han ikke husker om han ba henne dempe kritikken mot politiet.

- Jeg har hatt flere samtaler med Larsen. Det kan godt være at jeg har sagt dette, det ble blant annet snakket om at det var uenighet i bistandsadvokatkorpset. Men det er vanskelig for meg å huske, sier Knut Storberget.

Derimot husker han det som ifølge ham var den direkte foranledningen til at han ringte.

—  Første gangen jeg ringte henne, var det fordi hun hadde sagt i media at statsråden og regjeringen måtte møte de pårørende. Da ringte jeg og sa at vi gjorde det. Jeg reagerte på at det ble fremstilt som at jeg og andre i regjeringen ikke møtte de pårørende. Det gjorde vi. Jeg er ganske sikker på at det var grunnen til at jeg ringte henne, sier Storberget.

Noen av Larsens klienter ønsket å møte justisministeren, noe som ble ordnet, forteller han.

- Andre bistandsadvokater mener det er utidig at politiets øverste politiske leder ringer for det de mener var å øve press. Hva tenker du om det?

- Det ville det vært om det var for å utøve press.

- Det var det ikke?

- Normale samtaler

—  Nei, formålet var møte med pårørende. Så ønsket jeg å gi uttrykk for at å fremstille oss som om vi ikke hadde kontakt med pårørende, var feil. Jeg har drevet som advokat selv. Å styre hva en advokat sier i en sak, i et demokrati, går ikke. Det kan godt være at jeg har uttrykt uenighet.

- Er andre bistandsadvokater blitt ringt av deg?

- Da må jeg tenke etter. Ikke som jeg har ringt til, tror jeg, men jeg har nok snakket med noen av dem.

- Har dere da drøftet kritikken mot politiet?

- Jeg kan ikke erindre å ha snakket med dem om det. Jeg har snakket med Mette Yvonne Larsen, vedrørende det jeg har sagt, men det har vært mange telefoner.

- Larsen skal ha reagert på samtalen. Hva tenker du om det?

- Jeg synes vi har hatt relativt normale samtaler.

- Ikke juridisk problem

Kontakten mellom ministeren og bistandsadvokaten er ikke et juridisk problem, mener jussprofessorene Jan Fridthjof Bernt og Karl Harald Søvig ved Universitetet i Bergen. Begge har forvaltningsrett som fagfelt.

—  Min intuitive oppfatning er at ministeren står fritt til å ta kontakt med aktører og uttrykke sin oppfatning. Et annet spørsmål er om han bør ta slike telefoner og om innholdet er skjønnsomt, men det er et politisk spørsmål, skriver Søvig i en e-post.

KRITISK: Bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen.
GORM K. GAARE