— Vi ønsker en avtale og jeg håper den snart er på plass. Like før jul hadde jeg samtaler med den nederlandske justisministeren. Det var positive samtaler, sier justisminister Knut Storberget til Bergens Tidende.

Ifølge kilder i Brussel vil EUs justisministere drøfte norsk deltakelse i samarbeidet om utlevering eller overføring, som kalles den europeiske arrestordren, på et rådsmøte 20. og 21. februar.

Avtaleutkast er klart

Det foreligger et utkast til en avtale mellom Norge og EU, men uenighet internt i EU førte til at det britiske formannskapet ikke klarte å avslutte saken før jul. Norske kilder mener dagens formannskap, Østerrike, er interessert i å finne en løsning så snart som mulig.

Norge har som mål å få til en avtale som er mest mulig identisk med arrestordren EU allerede har vedtatt.

— Det er viktig og riktig med en avtale som er mest mulig lik den europeiske arrestordren, sier Knut Storberget.

Den europeiske arrestordren forenkler utleverings- eller overføringsprosedyrene mellom EU-landene. Det mest grensesprengende med avtalen er utlevering av egne statsborgere til andre land - altså at en nordmann kan utlevers til et EU-land for å bli straffeforfulgt i det landet en eventuell forbrytelse er begått. Norge har varslet at det er i orden å utlevere egne borgere, forutsatt at de andre landene åpner for utlevering til Norge.

Forenkler utlevering

EUs regelverk åpner for utlevering av egne lands borgere hvis de er mistenkt for et straffbart forhold som kan gi mer enn ett års fengsel, eller de er idømt en straff på mer enn fire måneders fengsel.

Det innebærer at norsk lov må endres. Utleveringsloven av 1975 slår fast at norske statsborgere ikke kan utleveres.

Men det gjelder ikke utlevering til andre nordiske land som siden 1961 har hatt en avtale om gjensidig utlevering.

Avtalen vil også gjøre det betydelig lettere å få utlevert til Norge egne borgere som har stukket av til et land i Europa. Hvis en norsk statsborger i dag motsetter seg utlevering til Norge, fører det til en omfattende rettsprosess. En avtale om arrestordren vil forenkle systemet betydelig og bidra til at det vil være nytteløst å motsette seg utlevering.

Drap og utlevering

Justisdepartementet opplyser at 31 borgere ble utlevert til Norge i 2004. Av disse ble 26 utlevert fra et EU-land. 26 borgere ble utlevert fra Norge og av disse ble 23 utlevert til et EU-land.

Et av de ferskeste eksemplene på norske statsborgere som er blitt utlevert frivillig er David Toska etter at han ble arrestert i Spania.

En annen kjent utleveringssak er somalieren Hassan Samriye Hashin som flyktet til og ble utlevert fra Nederland til Norge etter drapet på Hedda Karterudseter i Sogndal i 2004.

En sak som trolig hadde fått et annet forløp, hvis arrestordren hadde vært på plass, er drapet på Eli Synnøve Høyland i Stavanger i 2004. Hun ble kvalt i sin leilighet. En 30 år gammel mann ble tiltalt for drapet. Han var på rømmen fra Åna fengsel da drapet ble begått. Mannen har dobbelt statsborgerskap og stakk av til sitt andre hjemland, Tyskland, etter drapet. Han motsatte seg utlevering, og rettssaken mot ham blir derfor ført i Tyskland. Med forenklede utleveringsprosedyrer, ville mannen høyst sannsynlig blitt utlevert til Norge.