Myten om at den norske skolen fungerer ikke sosialt utjevnende, har fått relativt hard medfart at forskningen. Senest gjennom SSB-rapporten «Utdanning 2005». Forskning har en rekke gange pekt på at den norske skolen reproduserer ulikheter og at enkelte grupper sliter mer enn andre.

Elever med lavt utdannede foreldre og minoritetsspråklige elever faller i større grad utenfor, sammenliknet med barn av ressurssterke foreldre. Dermed mister de også muligheter til å kvalifisere seg for jobb eller videreutdanning senere i livet.

— Regjeringen vil derfor fremme en stortingsmelding til høsten med tiltak som kan hjelpe disse, sier Djupedal i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

«Det som er særlig alvorlig, er at ulikheten er systematisk i forhold til enkelte grupper, og at denne ulikheten i stor grad blir overført fra en generasjon til en annen», heter det i pressemeldingen.

— Stortingsmeldingen [¿] skal gi en helhetlig analyse av hvordan ulikhet oppstår, videreføres og i noen tilfeller også forsterkes i de ulike delene av utdanningssystemet, sier Djupedal.

— Vi ønsker å identifisere barrierer som hindrer sosial utjevning i utdanningen. Dette vil danne grunnlag for tiltak som kan bryte negative sosiale mønstre. Vi vet blant annet at jo tidligere man starter med tilpasset undervisning, desto større er muligheten for å hindre at elever sakker akterut.