Bioteknologinemnda ga tirsdag sitt innspill til Helse— og omsorgsdepartementet i forbindelse med den varslede revisjonen av bioteknologiloven. Et flertall i nemnda går inn for en oppmykning av forbudet som har stått ved lag siden 1988.

I uttalelsen anbefaler flertallet å tillate forskning på befruktede egg som er overtallige ved såkalt assistert befruktning. Dette er egg som blir til overs ved prøverørsmetoden. De kan enten forskes på med en gang eller fryses ned i inntil fem år.

Det er et klar flertall i Stortinget for en slik revisjon.

Så få som mulig

Nemnda vil imidlertid at det skal befruktes så få egg som mulig ved slike inngrep og godtar ikke at egg befruktes kunstig utelukkende i forskningsøyemed.

Nemnda anbefaler at det blir gitt opplæring i etablerte forskningsmetoder, selv om dette kan medføre forsøk på befruktning av egg som ikke vil bli brukt for å få barn. Bioteknologinemnda legger til grunn at det er snakk om egg som hentes ut i forbindelse med behandling for barnløshet.

Videre anbefaler en samlet nemnd at begrepet forskning blir definert mer i tråd med den tradisjonelle bruken av ordet. Ifølge nemnda skal begrepet forstås som en systematisk søken etter ny kunnskap, og ikke omfatte opplæring i og kvalitetskontroll av etablerte metoder innen assistert befruktning.

Mehmed

Oppmykingen innebærer også at det blir tillatt å stille sykdomsdiagnose på kunstig befruktede egg før innplanting. Dette er relevant for saker av samme type som den såkalte Mehmed-saken. Stortinget gikk etter mye debatt inn for å tillate sortering av egg for å skaffe den blodsyke Mehmed en søster som kan hjelpe til med å kurere ham med «riktig» blod.

Flertallet i nemnda vil tillate at det importeres og forskes på stamceller fra fostre. Dette kan åpne for at dyrking av stamceller som etter hvert kan erstatte syke celler.

Bioteknologinemnda er et frittstående organ som er oppnevnt av regjeringen for å gi råd i saker som angår moderne bioteknologi.