Det mener et flertall av det norske folk.

— Dette er oppsiktsvekkende, sier terrorforsker Jan Oskar Engene.

En internasjonal undersøkelse utført av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) viser at mange nordmenn er villige til å kaste rettsstatens prinsipper på båten i kampen mot terror.

Innbyggere i 33 land er spurt om myndighetene bør få utvidede fullmakter ved mistanke om nært forestående terrorhandlinger.

Et stort flertall i Norge sier ja til å ta i bruk virkemidler som telefonavlytting og ransaking. Mange synes også det er helt greit at personer settes i forvaring på ubestemt tid uten noen rettergang.

Krenker rettigheter

  • Det er et drastisk tiltak å internere personer uten at de er stilt for noen domstol. Vi snakker her om krenking av en av de mest grunnleggende rettsstatlige garantiene i liberaldemokratiske land. At så mange støtter et slikt virkemiddel er veldig overraskende, sier Jan Oskar Engene.

Han er terrorforsker og førsteamanuensis ved Institutt for sammenliknende politikk, UiB.

  • Det er ingenting i trusselbildet her i landet som skulle tilsi en så høy oppslutning om forvaring av personer som mistenkes for å planlegge terrorhandlinger, sier Engene.

Det er store forskjeller landene imellom når det gjelder holdninger til strengere tiltak mot terror. Spanjolene som har opplevd både større og mindre aksjoner gjennom en årrekke, er faktisk noe mer skeptiske til å gi myndighetene utvidede fullmakter enn det nordmenn er.

Strenge briter

  • Det er vanskelig å se noe klart mønster i resultatene. Britene som opplevde flere store terrorangrep i 2005, markerer seg som svært positive til alle tre formene for tiltak, sier Engene.

Storbritannia har da også vedtatt nokså radikale virkemidler for å bekjempe terror. Her kan personer holdes i forvaring i inntil 28 dager hvis de mistenkes for å planlegge terroraksjoner. Statsminister Gordon Brown ønsket 42 dager, men forslaget ble stanset i Overhuset. Forgjengeren Tony Blair ville i utgangspunktet innføre adgang til hele 90 dagers forvaring uten å stille de mistenkte for retten.

  • Det vanlige i liberaldemokratiske stater er maksimalt tre dager før en person må fremstilles for varetektsfengsling, sier terroreksperten.

Ja til avlytting

Engene synes ikke det er like overraskende at nesten ni av ti nordmenn er positive til telefonavlytting.

  • Avlytting av samtaler oppfattes som et mindre kontroversielt tiltak, sier han.

Nordmenn er også mer positive enn gjennomsnittet for alle landene i undersøkelsen når det gjelder tilfeldig ransaking på gaten.

Stortinget vedtok tidligere denne måneden innstramming i de norske terrorbestemmelsene i straffeloven. Nå kan de som oppfordrer, rekrutterer, opplærer eller medvirker til terror straffes med fengsel i inntil seks år.

  • Slike såkalte preaktive tiltak innebærer at helt nye forhold blir kriminalisert, som for eksempel oppfordring til terror. Det vanlige er jo å dømme personer for forbrytelser som har skjedd. Nå ønsker lovgiverne å komme handlingene i forkjøpet, sier Jan Oskar Engene.
G/M
11. SEPTEMBER: Terrorangrepet mot USA i 2001 har forandret verden.
REUTERS/SCANPIX