KJELL ØSTERBØ

Den myke linjen med samarbeidstiltak og bruk av aktiv sykemelding for å få sykemeldte tilbake på jobb har ikke hjulpet. I stedet for at avtalen mellom partene i arbeidslivet skulle få ned sykefraværet med 20 prosent fra 2001 til 2005, har fraværet gått i været med hele ni prosent siste året.

På Stortinget er det ingen partier som våger å foreslå bruk av karensdag eller andre økonomiske sanksjoner før stortingsvalget neste år. I stedet prøver de å dosere dagens ordninger litt tøffere med trusler om bøter og kutt i sykelønn for de arbeidstakere og arbeidsgivere som ikke samarbeider. Legene skal også skjerpe seg, og trues med å miste retten til å skrive ut sykemeldinger om de ikke følger de skjerpede reglene.

En rekke økonomer og leger er imidlertid skeptisk til at dette virkelig vil får sykefraværet ned.

Lønnsomt å ha sykemeldte

— Dette er en skjerping og sterkere målretting av tiltak vi allerede har prøvd. Og samlet har de ikke virket. Jeg har derfor en begrenset tro på en sterkere dosering av samme medisinen, sier førsteamanuensis og ekspert på trygdeøkonomi ved Universitetet i Bergen, Kjell Vaage.

Han får klar støtte av allmennpraktiker og tidligere konsernoverlege hos industrikonsernet Borealis.

— Det er ikke tatt hensyn til den økonomiske motivasjonen til arbeidsgiver. I dag kan det faktisk være lønnsomt å holde en arbeidsgiver sykemeldt, sier Olav Røyneland til nrk.no.

Sykere i aktiv sykemelding

Særlig gjelder det bruk av såkalt aktiv sykemelding. Gjennom denne ordningen kan for eksempel et pizzabud med dårlig fot sitte ved telefonen og ta imot nye bestillinger, fremfor å frakte maten rundt til folk. Problemet er at arbeidsgiveren kan ansette et nytt pizzabud, samtidig som han har fått Trygdeetaten til å betale for den aktivt sykemeldte som tar imot telefonbestillingene. Det blir altså et økonomisk tap for arbeidsgiveren å få gubben med den dårlige foten tilbake igjen i sin opprinnelige jobb.

At aktiv sykemelding ikke virker slik Stortinget hadde tenkt, viser da også tall fra regjeringen.

Bøtelegging

«To tredjedeler av økningen i sykefraværet det siste året skyldes økt bruk av aktiv sykemelding», slår Sosialdepartementet fast i en pressemelding.

Nå vil Stortinget målrette og begrense bruken av aktiv sykemelding og i stedet bruke såkalt gradert sykemelding som første alternativ. Det vil si at en arbeidstaker som er delvis syk, får lengre tid på sine arbeidsoppgaver, og at Trygdeetaten betaler for denne ekstra tidsbruken.

Det er først og fremst arbeidsgiveren Stortinget prøver å skremme fra 1. juli. Hvis en person har vært sykemeldt i 12 uker, skal Trygdeetaten etterspørre en oppfølgingsplan som arbeidsgiveren har laget sammen med arbeidstakeren. Hvis arbeidsgiveren ikke lager en slik plan for å få arbeidstakeren tilbake i jobb, kan Trygdeetaten ilegge en tvangsmulkt.

Trekk i sykelønn

Dette gjelder selvfølgelig for arbeidstakere som fortsatt har en viss arbeidsevne, men er såpass syke at de ikke kan fortsette med samme oppgavene i samme tempo som før.

Også arbeidstakere som motsetter seg å være med på en slik plan, vil etter 1. juli miste sin sykelønn.

Legenes innskjerping blir mest synlig gjennom et nytt sykemeldingsskjema som mer utførlig skal fortelle hvilke oppgaver den sykemeldte er i stand til å utføre og hva man ikke er i stand til. I prinsippet skal det tungtveiende medisinske grunner til at man ikke er i arbeid i det hele tatt. Og disse medisinske årsakene må dokumenteres av legen innen åtte uker. Leger som gjentatte ganger unnlater å følge opp de innskjerpete reglene risikerer å miste retten til å skrive legeerklæringer som grunnlag for trygdeytelser.

Vil heller ha Sandmann

Allmennpraktiker Røyneland tviler på at innskjerpingen vil får flere tilbake på jobb. Han har atskillig mer tro på økonomiske ordninger der det lønner seg for en arbeidsgiver å ta tilbake en arbeidstaker med en liten funksjonsbegrensning.

Også Kjell Vaage tror at økonomiske virkemidler må til for å få sykefraværet ned. Han viser til det såkalte Sandmanutvalget (ledet av den tidligere Ap-statsråden Matz Sandman), som har fått gjennomført svært mange av sine forslag, men ikke de som gjaldt økonomiske sanksjoner.

I dag er det arbeidsgiver som betaler full lønn for de 16 første sykedagene, mens Trygdeetaten overtar etter den tid. Utvalget ønsket at det skulle lønne seg å gå på jobb og derfor redusere sykelønn til 16 første dagene til 80 prosent av lønn. Det ville redusere utgiftene til arbeidsgiver de første 16 dagene. I stedet ønsket de at arbeidsgiver skal fortsette å betale 20 prosent av lønnen etter 16 dager, når Trygdeetaten overtar hovedansvaret.

Umulig å selge i valgkamp

Vaage mener det vil gi arbeidsgivere helt andre økonomiske motivasjoner for å få folk tilbake på jobb.

Alle partier på Stortinget kvier seg med å stramme inn et så sentralt velferdsgode som rammer alle. Det er i utgangspunktet ikke det beste salgsargumentet overfor velgermassen i en valgkamp. Eneste muligheten er å kunne formidle hvor vanvittig store beløp dette dreier seg om. Og at en innsparing vil kunne gi penger til betydelige goder på andre områder.