Fredag skal BKK-ledelsen i møte med olje— og energiminister Einar Steensnæs. Tankene de presenterer for statsråden, er en rød klut i ansiktet på forbrukere. BKK ønsker nemlig å tjore deg og meg fast til vårt lokale nettselskap. Omflakkende kunder på strømshopping er en uting for alle parter, mener kraftleverandøren.

— Kraftselskapene bør levere kraft til spotmarkedspris til sin lokale kundegruppe. Forbrukerne sikres dermed direkte kontakt med markedet. Da unngår vi fordyrende omveier, og prisene blir lavere, argumenterer strategidirektør i BKK, Rikard Solheim.

— Men hvordan skal forbrukene tjene på at makten deres blir mindre? - Fordi kundene i dag nesten konsekvent velger det dyreste og dårligste produktet, sier Solheim til bt.no.

Og:

— Byråkratiet som må til for at folk skal kunne skifte strømleverandør når de vil, koster dessuten samfunnet en hel del penger. Vi mener at samfunnet taper på denne ordningen.

Støtter seg til SSB

Solheim viser til beregninger som Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjort for kraftselskapet.

  • Rundt ni av ti velger variabel strømpris. Da betaler du innkjøpspris, pluss påslaget strømleverandøren tar. Den flytende» kraften har i snitt kostet 20,2 øre pr. kWh de siste fem årene.
  • Den nest mest populære typen er fastpris: Leverandøren kjøper inn strøm for et lengre tidsrom. Forbrukeren får avtalt pris for strømmen i en bestemt periode. Fra 1998 til i dag har fastprisen vært 1,6 øre billigere pr. kWh.
  • Spotpris er den tredje varianten. Da svinger strømprisen din i takt med strømbørsen Nordpool. I tillegg betaler du en fast årsavgift. De færreste velger denne måten å organisere strømleveransen på, som de siste fem årene har vært 2,2 øre billigere enn pr. kWh enn den variable prisen.

Svenskene satser på spot

Mange eksperter beskriver levering av strøm til spotpris som en risikosport. Prisen du betaler, er direkte knyttet til svingningene på kraftbørsen.

— Dersom flytende kraft fjernes som produkt, må kundene ta stilling til om de ønsker å binde prisene. Det resulterer i at kundene blir mer bevisst sitt strømforbruk og at flere trolig velger fastpris, hevder Solheim.

Han føyer til:

— I Sverige ligger det nå et forslag i Riksdagen, som er lik den modellen vi skisserer. Men la meg understreke at vi bare kommer med et innspill i debatten om strømpriser, ikke et konkret forslag.

Får kjeft av ekspertene

Seniorrådgiver Ommund Braut i Norsk Familieøkonomi mener argumentene til BKK ikke henger på greip.

— Et skudd langt over mål. For det første er forskjellene mellom variabel pris og spotpris marginal i et historisk perspektiv. For det andre kan jo de som ønsker seg spotpris, skaffe det i dag. Men viktigst: Muligheten til fritt å skifte leverandør, holder aktørene i ørene og prisene nede, sier han til BT.

— Så hvorfor gjør BKK dette?

— Jeg skal ikke spekulere i motiv. Men for de lokale kraftselskapene er det jo selvsagt gunstig å beholde hele kundemassen i sitt nærområde.

Heller ikke administrerende direktør Steinar Bysveen i Energibedriftenes Landsforening synes BKK-modellen er noe å skryte av.

— Konkurranse er en av de best kjente fremgangsmåtene for å skape kostnadseffektivitet, og vi er for et fritt marked, sier Bysveen til TV 2 Nettavisen.

JAN M. LILLEBØ