11 år etter forrige folkeavstemning om EU, preger fortsatt spørsmålet om norsk medlemskap norsk politikk. Folket er delt i to, Stortinget er delt — riktignok med klart ja-flertall - og regjeringen er delt.

Til og med partiene i regjeringen er splittet. Venstre er - som alltid - delt i to. Dette viste avstemmingen på partiets landsmøte i helgen med all tydelighet. Der vant nei-siden avstemningen med bare fem stemmer.

Også i KrF finnes det en ja-minoritet. Selv om ikke partiet skal ha en ny debatt om partiet skal være for eller imot medlemskap, vet BT at enkelte listetopper før stortingsvalget kommer til å flagge at de på Stortinget vil stemme for at Norge starter forhandlinger med EU om norsk medlemskap.

I tillegg er det mange fremtredende KrF-politikere som etter det BT kjenner til skal være for EU, men som ikke tør å si det.

Spekulasjonene, særlig på ja-siden, går på om Bondevik er en av dem.

Vil vente og se

Bondevik varslet i et intervju i fjor sommer at han på dette landsmøtet skulle si mer om sitt forhold til EU. Men EU-tilhengerne som håper på Bondevik, må nok smøre seg med tålmodighet.

— Jeg kommer til å si ganske lite. Jeg ønsker å se hvilket EU Norge eventuelt skal bli medlem i. Det vet vi ikke nå, sier han.

Ett forhold han vil se an, er Frankrikes folkeavstemning 29. mai for eller imot EUs nye grunnlov. 15 meningsmålinger på rad har vist nei-flertall. Også britene skal etter planen ha folkeavstemning om grunnloven, i hvert fall hvis Frankrike sier ja.

I tillegg vil ha se på hvordan EU-utvidelsen i mai i fjor påvirker EU, særlig de små og mellomstore landene.

— Jeg vil ikke flagge standpunkter på om jeg vil stemme for eller imot EU ved en eventuell folkeavstemning nå, sier han.

Også det rød-grønne regjeringsalternativet er splittet. Ap har et stort nei-mindretall, og SV et betydelig mindretall som sier ja.

Vil fortsatt kreve oppløsningsrett

Men på tross av at få partier er klare ja- eller nei-partier, og på tross av at selv statsministeren ikke er kategorisk verken for eller imot, kan EU-saken felle enhver regjering.

Både KrF og Sp krever nemlig at en regjering som de deltar i etter valget skal ha en selvmordsparagraf på linje med det regjeringen har hatt i denne stortingsperioden.

Det betyr at hvis noen av regjeringspartiene krever at regjeringen skal arbeide for norsk medlemskap, skal regjeringen oppløses.

Også Venstre har hittil ment dette, men partileder Lars Sponheim åpnet på partiets landsmøte for at partiet kunne sitte i en regjering som arbeidet for medlemskap hvis det først hadde vært en folkeavstemning som sa ja til at Norge skulle gå i forhandlinger med EU.

Ingen garantister mot EU

Dette er ikke aktuelt for KrF, selv om også KrF er for to folkeavstemninger.

— Dagfinn Høybråten har sagt at regelen for denne regjeringen også vil være bra for en ny regjering etter valget. Jeg vil forholde meg til hva partiet mener. Og det er nok at ett parti krever oppløsning, sier statsministeren.

— Mener du at både din regjering og det rød-grønne regjeringsalternativet er en garantist mot norsk EU-søknad?

— Jeg kan ikke se at noen av dem er garantister for hele perioden. Stoltenberg har sagt han om nødvendig vil tvinge motstanderne i eget parti til å stemme for en søknad. Høyre har sagt spørsmålet kan komme opp fra 2007 og utover. Men kommer spørsmålet opp, tror jeg det blir en regjeringsendring, sier han, uten å ville spekulere på hvilke partier som eventuelt skal sitte i en slik regjering.

<b>VENTER OG SER:</b> Statsminister Kjell Magne Bondevik har ennå ikke bestemt seg for om han er for eller imot EU.<p/> ARKIVFOTO: TERJE BENDIKSBY/SCANPIX