Avinor er i full gang med en søknad om å få teste ut utstyret som gjennomlyser klær. Prosjektet kan tidligst starte i mai 2008, hvis det blir godkjent av Luftfartstilsynet.

15 slike kroppsskannere ble satt ut på flyplassen i Amsterdam i mai. Avinor og Datatilsynet dro i høst til Schiphol for å se på maskinene.

- Du går inn i maskinen, løfter armene, og så blir det tatt et bilde av deg på tre sekunder. Operatøren ser kroppens konturer i sort hvitt. De ser også om det er noen gjenstander skjult under klærne, forteller Ole Folkestad, teknisk ansvarlig for security-utstyr i Avinor.

Personellet som ser de «avkledde» passasjerene, sitter i et eget rom, og kan ikke se dem ansikt-til-ansikt.

Folkestad forteller at de under prøveprosjektet er opptatt av hvordan passasjerene opplever teknologien.

- Jeg synes det er viktig at vi skal føle oss trygge når vi flyr. Selv har jeg aldri opplevd sikkerhetskontrollen som ubehagelig, men jeg vet ikke helt hva vi skal med slik skanning. Jeg hadde trodd at den dolken mannen på dette bildet prøver å smugle med seg, ville blitt oppdaget uten skanning, sier Solveig Håvik, på vei hjem fra Gardermoen til Ålesund.

Tre av fire positive
Hvor mye er du villig til å oppgi av personvernet ditt for å sikre et trygt samfunn? Spørsmålet ble stilt til vanlige mennesker i Norge og fem EU-land.

I Norge samlet Teknologirådet en legmannsgruppe på 26 for å diskutere spørsmålene. Meningene skal veie tungt når EU lager regler for hvordan ny sikkerhetsteknologi skal brukes.

Tre av fire nordmenn er positive til mer overvåking hvis det gjør hverdagen tryggere, viser en undersøkelse som ble gjort som en del av prosjektet.

Men enkelte teknologier vil vi ikke ha: Gruppen av vanlige menn og kvinner sa klart nei til utstyr som gjennomlyser klær i sikkerhetskontroller, og flertallet var svært skeptiske til overvåking av biltrafikken.

EU-kommisjonen ønsker å gjøre det mulig å spore alle nye biler ved hjelp av satellitt innen 2010.

Norge skiller seg ut
- De var helt kategoriske om at dette vil de ikke ha i bilene sine. Her skilte vi oss ut i forhold til folk fra andre europeiske land. Her er det et helt klart skille mellom det myndighetene har bestemt at vi skal være med på, og det folk vil, sier Åse Kari Haugeto, prosjektleder i Teknologirådet.

- Denne teknologien kan lett brukes til andre ting enn det den var ment for når den blir innført. Politiet kan få en kjennelse til å spore biler, forsikringsselskaper kan også få tilgang til opplysninger, sier hun.

På andre områder hadde imidlertid den norske gruppen stor tiltro til norske myndigheters bruk av ny sikkerhetsteknologi. Flere i gruppen foreslo å opprette et DNA-register over alle innbyggerne for å bekjempe kriminalitet.