Dermed må den uheldige mannen på grensen og andre nordmenn finne seg i å være registrert i Kripos' politiregister, selv om opplysningene kan være gamle eller bagatellmessige.

– Kripos har et annet syn enn Datatilsynet på hvor grensen bør gå mellom personvern og samfunnets behov for opplysninger om enkeltpersoner, sier assisterende Kripos-sjef Ketil Haukaas.

– Har ikke kompetanse

I et brev til Datatilsynet like før jul avviser Kripos at de ikke har lovhjemmel. Mens Datatilsynet mener at Personopplysningsloven gjelder, mener Kripos at det er Straffeprosessloven som gir politiet grunnlag for lagring.

Kripos skriver også at politiet har reelt behov for å ta vare på denne typen opplysninger, noe de mener «Datatilsynet verken har formell eller reell kompetanse til å overprøve.»

I brevet innrømmer Kripos at «området befinner seg i en gråsone», og antar at spørsmålene vil bli avklart i den nye Politiregisterloven om et par år.

Kripos er dessuten kritisk til at Datatilsynet krever slettet opplysninger i en enkeltsak (grense-saken).

– Dette må bli en del av en rettspolitisk vurdering, sier Haukaas. Han viser til at dersom opplysningene om denne ene mannen skal slettes, får det føringer for mange andre saker.

– Antikvert datasystem

– Vi har 21.000 saker med pågripelser for over 15 år siden, som ikke endte i straffereaksjon. Det blir prinsipielt galt å trekke ut en enkeltsak, sier han.

Dersom Kripos blir pålagt dette, har de et stort problem: Et ifølge Haukaas «fullstendig antikvert» datasystem takler ikke automatiske sletterutiner.

– Da oppstår det mange feil i registeret. Det kan vi ikke risikere. Å slette manuelt vil kreve betydelige ressurser. Det vil være meningsløst, sier Haukaas.

– Jeg forstår at Datatilsynet er kritisk til våre sletterutiner, og vi beklager at vi ikke har et nytt system som takler dette. Men dette er spørsmål som må rettes til de bevilgende myndigheter.

Han mener det mest fornuftige er å vente til et nytt datasystem er på plass – ifølge ham senest i 2010 når den nye straffeloven skal iverksettes.

I brevet ber Kripos Datatilsynet om å omgjøre vedtaket. Hvis ikke ber de Personvernnemnda om å behandle saken som en klage.