PÅ KONTORET HANS i Ulvik sentrum sitter Birgitt Lindebrekke i en god stol foran en dataskjerm. Hun spiller dataspill med hjernen.

Elektroder plassert på hvert øre og ved tinningen registrerer hjernebølger. Ved hjelp av tankevirksomhet, eller snarere fraværet av det, skal Lindebrekke få romskipet i midten til å gå fortest. I spillet «Space Race» samler hun poeng og diamanter som i «Super Mario».

– Jeg må tømme hodet for tanker og konsentrere meg dypt. Dersom jeg begynner å tenke på hva jeg skal ha til middag, går det dårlig, forteller Lindebrekke.

Hun ble anbefalt å prøve nevrofeedback for å lære seg å kontrollere stressnivået i kroppen, som til tider er meget høyt.

– Jeg blir fort stresset, anspent og glemmer å puste. Spenningene går ut over kroppslige funksjoner. Jeg sover dårlig, er veldig lett å vippe av pinnen, og små ting virker helt uoverkommelig, forteller Lindebrekke.

Med neurofeedbacktrening har tingene kommet i perspektiv igjen, og små problemer forblir nettopp små.

FLATABØ ER EN av en håndfull leger og psykologer i landet som driver med nevrofeedback. Behandlingen kan i teorien virke positivt inn på alle tilstander der sentralnervesystemet er involvert. Flatabø har eksempelvis oppsiktsvekkende gode resultater med behandling av pasienter med lammelser etter slag.

Nevrofeedback kartlegger hvilke deler av hjernen som fungerer mindre bra og lærer disse delene til å reagere på en ønskelig måte. Pasienter med ADHD, autisme og epilepsi kan ha stort utbytte av nevrofeedback.

– Den spesialiserte helsetjenesten har ingenting å tilby disse pasientene, annet enn sterke medikamenter. Jeg begynte å interessere meg for alternative behandlingsmetoder av nysgjerrighet og et ønske om å kunne behandle uten å ty til farmasøytiske preparater, forteller Flatabø.

Flatabø er DAN-lege (Defeat Autism Now), autorisert fra Autism Research Institute i San Diego, og har praktisert nevrofeedback i ti år. Resultatene virker så oppløftende at man automatisk spør seg hvorfor dette ikke er mer utbredt som behandlingsmetode i Norge.

– Nevrofeedback er for lite kjent. Dessuten er behandlingen både dyr og tidkrevende. Som lege må du selv ta initiativet til å lære om det, sier Flatabø.

Undervisning i nevrofeedback i Norge finnes kun på psykologistudiet i Trondheim.

NEVROFEEDBACK KOM til Norge samtidig som Ritalin – den dominerende medisinen for behandling av atferdsproblematikk. Nevrofeedback tapte kampen mot det «lettvinte» medikamentet. Eller kampen mot den mektige legemiddelindustrien.

– Alle som kommer med alternativ til legemiddel, blir raskt imøtegått av legemiddelindustrien. De har menings— og markedsføringsmonopol, mener Flatabø.

Hans neurofeedbackpraksis er ikke godkjent av folketrygden. Pasientene må selv legge ut for behandlingen.

– Fordelen med nevrofeedback versus medikamenter er at med nevrofeedback vedvarer virkningen, fordi man lærer opp hjernen, sier Flatabø.

Noen ganger kan det riktignok bære galt av sted. Som da legen skulle behandle seg selv.

– Jeg satt der og konsentrerte meg, da jeg merket at skuldrene var på vei opp mot ørene, i stedet for å senke seg. Det viste seg at jeg hadde satt på meg elektrodene speilvendt, humrer Flatabø.

Han forteller at golfspillere er blant dem som betaler mest for nevrofeedback, da treningen hjelper på konsentrasjon og evnen til å fokusere.

– Hva om vi sender Brann-spillerne til deg? Kan du fikse bedre prestasjoner?

– Garantert, svarer Flatabø.

Jan M. Lillebø