Bondevik-regjeringen oppnevnte i går et utvalg som skal gi Oljefondet etiske kjøreregler. Det skjer etter en rekke avsløringer av hvordan oljemilliarder er blitt pumpet inn i selskaper som blant annet krenker grunnleggende menneskerettigheter.

— Oljefondet trenger etiske retningslinjer. Jeg synes det er eiendommelig at norske myndigheter har brukt så lang tid på å oppdage dette, ikke minst med tanke på den humanitære profil Norge forsøker å fremstå med ute i verden, sier seniorforsker Asbjørn Eide ved Institutt for menneskerettigheter.

Gjennom Oljefondet er du og jeg medeiere i en rekke selskaper som har mildest talt tvilsomme rulleblad. Listen er lang, her er noen av eksemplene.

Landminer og klasebomber: Oljefondet har investert i 14 av verdens 20 største våpenselskaper. Det plasserte flere titall millioner kroner i et konsern, Singapore Technologies, som produserer landminer som årlig dreper eller lemlester tusenvis av uskyldige mennesker på dødsmarkene i en rekke land. Oljefondet trakk seg senere ut av dette selskapet, men er fortsatt inne i General Dynamics, som produserer viktige komponenter til klasebomber. Norge har for øvrig undertegnet den internasjonale landminekonvensjon som pålegger oss å aldri bistå eller oppmuntre til produksjon av landminer.

Oljefondet har også aksjer i en hel rekke selskaper som er involvert i- og handler med Burma. Et av disse er Chartered Semiconductors som gjennom et søsterselskap produserer våpen til militærjuntaen i landet som er ansvarlig for tortur, undertrykking og drap.

Ifølge forskningsstiftelsen FAFO har Oljefondet kjøpt aksjer i mer enn 60 av 250 landene som av FN-organisasjonen ILO er utpekt for Burma-handel.

Miljøødeleggelser: Mens Norge med miljøvernminister Børge Brende i spissen snakker høyt om betydningen av det biologiske mangfoldet, investerer regjeringen gjennom Oljefondet tungt i selskaper som raserer eller driver rovdrift i sårbare regnskogområder. BT har tidligere omtalt investeringen på 190 millioner i den finske papirprodusenten UPM Kymmene. Dette selskapet har økonomiske forbindelser til et indonesisk selskap som driver ulovlig flatehogst på Sumatra i Indonesia, ifølge Regnskogfondet.

Oljefondet har aksjer i oljeselskaper som er ansvarlig for forurensningsskandaler, og i Monsanto, selskapet som i sin tid produserte store mengder av miljøgiften PCB som i dag forurenser blant annet sjøbunnen utenfor Bergen.

Krenkelse av menneskeretter: En rekke selskaper med plass på svartelistene til menneskerettsorganisasjonene er i Oljefondets portefølje. Dagbladet har tidligere beregnet at fondet har investert 6,6 milliarder kroner i selskaper som har forbrutt seg mot menneskerettighetene.

Selskapene Sears, Target og Wal-Mart kom i søkelyset da det ble avslørt at arbeiderne hos underleverandørene på stillehavsøyen Samoa jobbet under slaveliknende forhold. Det svenske pensjonsfondet Sjunde Ap-fondet har trukket seg ut av disse og andre selskaper med svart rulleblad, som Coca-Cola, Wal-Mart og Union Carbide. Men det norske Oljefondet satser fortsatt milliardverdier i selskapene.

Tobakksbransjen: Oljefondet har plassert over en milliard kroner i tobakksindustrien, som ifølge Verdens helseorganisasjon WHO i fjor tok livet av fire millioner mennesker. En rekke av selskapene er også skyldig i grov utnyttelse av barnearbeidskraft. Ifølge den danske avisen Politiken arbeider 140 millioner barn under femten år på heltid i denne industrien, der barn helt ned i seksårsalderen omgås giftige kjemikalier daglig og pådrar seg alvorlige sykdommer. Arbeidsforholdene på tobakksplantasjene i Malawi ble beskrevet i en reportasje i BT i sommer. En hverdag som for mange barn er preget av knallharde arbeidsdager og helseproblemer.

Forskningsstiftelsen FAFO har beregnet at Oljefondet de tre siste årene har femdoblet investeringene i verdens største tobakksselskaper, med British American Tobacco og Philip Morris i spissen.

Atomindustrien: Også her møter regjeringen seg selv i døren. Mens miljøvernminister Børge Brende kjører knallhardt ut mot Sellafield-anleggets radioaktive utslipp som forurenser norskekysten, skrev BT i mars i år at Oljefondet i fjor økte investeringene i 11 japanske atomselskaper som er blant de viktigste kundene til Sellafield. De japanske selskapene har levert radioaktivt avfall til det kontroversielle, britiske atomgjenvinningsanlegget, og bidrar dermed til å opprettholde driften på Sellafield.

Oljefondet har også investert i flere selskaper som direkte og indirekte er involvert i produksjonen av atomvåpen og atomsprenghoder, deriblant amerikanske Honeywell International.

Vil fremme verdier

Seniorforsker Asbjørn Eide håper at de bebudete etiske retningslinjene vil bety begynnelsen på slutten for Oljefondets tvilsomme disposisjoner av vår fellesformue.

— De store internasjonale selskapene spiller en stadig viktigere rolle i verdensøkonomien og i hverdagen til millioner av mennesker. Gjennom Oljefondet har Norge ressurser og kraft som vi bør utnytte til å fremme verdier som sosial rettferdighet og respekt for menneskerettigheter. Oljefondet bør ikke investere i selskaper som driver med barnearbeid, landmineproduksjon og andre former for kritikkverdig virksomhet. I FN-systemet arbeider man nå med å etablere minstestandarder på en rekke områder, og disse bør være retningsgivende for Oljefondet, sier Eide, som er en av Norges fremste eksperter på folkerett og medlem av en FNs underkommisjon til vern og fremme av menneskerettighetene.

Kilder: NorWatch, Dagbladet, Regnskogfondet og Bergens Tidendes tekstarkiv.