Den norske lægeforening, De nasjonale forskningsetiske komiteer, Kvinnefronten og Datatilsynet advarer mot og sier nei til forslaget om et landsdekkende abortregister.

Statens Legemiddelverk, Statistisk sentralbyrå, Helsetilsynet og Det Teologiske Menighetsfakultetet støtter forslaget.

Like før regjeringsskiftet sende Helse— og omsorgsdepartementet et forslag om å opprette et register over svangerskapsavbrudd ut på høring. Høringsfristen gikk ut på fredag.

Abortregisteret

Forslaget innebærer at alle fremprovoserte aborter vil ble registrert og knyttet opp til person som registreres med pseudonym.

Alle aborter og helseopplysninger knyttet til abortene vil derfor bli registrert. Ifølge departementet foreslås dette blant annet for å kvalitetssikre «tiltak for å forebygge uønskede svangerskap og abort».

Det er også i dag et register, men som for Norsk Pasientregister, er dette avidentifisert. Det vil si at den aborterende ikke kan identifiseres, og enkeltpersoners gjentatte kontakt med helsevesenet kan heller ikke overvåkes eller studeres.

Ut fra dagens registeropplysninger kan det med andre ord ikke sies om en person som velger å ta abort gjør dette for første eller tredje gang.

Det vil det nye registeret endre på.

Behovet ikke godtgjort

Alle de høringsinstansene som er negative advarer mot de personvernmessige konsekvensene, og viser til de meget følsomme opplysningene som følger av valg om abort.

De nasjonale forskningsetiske komiteer skriver at opplysningene i et abortregister «vil være særlig sensitive. Ut fra personvernhensyn bør man derfor ikke opprette et slikt register uten at det er tungtveiende grunner for at det bør gjøres». Komiteene, som ledes av dr. med. Georg Høyer, skriver at slike tungtveiende grunner ikke foreligger.

Den norske lægeforening og generalsekretær Terje Vigen er også negative og konkluderer med at «uheldig håndtering av personvernfølsomme opplysninger vil kunne føre til stor skade for den enkelte og påvirke pasientoppslutningen om å hente inn og sammenstille data på hele helseområdet.»

Illusorisk datasikkerhet

Datatilsynet og direktør Georg Apenes påpeker at kvinner som tar abort ofte går gjennom en vanskelig periode, både før og etter aborten. De advarer mot at vissheten om at man kan bli identifisert som en følge av inngrepet «vil kunne føre til at det oppleves enda vanskeligere å ta valget om å gjennomføre et slikt inngrep». Det igjen kan føre til en svekkelse av muligheten til å ta selvbestemt abort.

Beskyttelsen gjennom pseudonym kalles «illusorisk» av tilsynet, all den tid det finnes flere identifiserbare registre med tilnærmet lik informasjon. Det understrekes ytterligere av planene om et identifiserbart pasientregister som Bergens Tidende skrev om i går.

– Mulighetene for å finne tilbake til de registrerte kvinner gjennom kobling, eller bakveisidentifikasjon, er absolutt til stede, selv om det foreslåtte registeret er pseudonymt, skriver tilsynet.

Datatilsynet påpeker også at registrering vil være obligatorisk og at den enkelte kvinne ikke selv kan velge «hvorvidt hennes svangerskapsavbrudd skal stå i dette registret for all fremtid».