I rapporten som tirsdag ble overlevert Fiskeri— og kystdepartementet, anbefaler Kystverket at det settes i verk tiltak for å fjerne den potensielle miljøbomben på havbunnen like utenfor Fedje. Rapporten ble gjort offentlig tilgjengelig i går.

Gjennom samtaler med Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet, Norsk institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), Norsk institutt for vannforskning (NIVA), konsulent Dag Ammerud og Kystverket, har man vurdert tre mulige tiltak:

1. Fjerning av kvikksølvlasten, kvikksølvbeholderne på havbunnen, forurensete masser/sedimenter etterfulgt av fjerning av vraket.

2. Heving av vraket og sikring av kvikksølvlasten. (Som kommandørkaptein Hans-Chr. Kjelstrup foreslo i BT i går. Red. anm.)

3. Isolering av vraket på bunnen, innkapsling og tildekking.

Må undersøke mer

Av hensyn til kostnadene med fjerning, må det gjennomføres nye direkte forundersøkelser med hensyn til tilstand og muligheter for å fjerne beholdere med kvikksølv i vraket og på havbunnen før vraket heves. Dersom nye og mer grundige undersøkelser viser at det er mulig å hente opp store deler av kvikksølvlasten i intakte beholdere, vil det potensielle miljøproblemet kunne reduseres vesentlig, heter det i rapporten.

Det understrekes at uansett metode, kan man ikke være helt sikker på at alt kvikksølvet er fjernet som følge av usikkerheten om hvor mange tonn/kilo som befinner seg om bord og på bunnen omkring. Selv med en slamsuging av hele bunnområdet, vil man måtte leve med en usikkerhet også i tiden fremover. Undersøkelser over tid vil imidlertid kunne gi en oversikt over tilstanden i området etter at vrak og forurensede sedimenter er fjernet.

Tryggeste alternativ

Totalt sett mener Kystverket at alternativ 1 er å foretrekke av hensyn til trygghet for at ytterligere forurensning oppstår og at så mye som mulig av kvikksølvet blir hentet opp. Vraket er delt i to og mye av vraket ligger langt nede i sedimentene. For tilkomst med spesialdesignet løfteutstyr må en betydelig del av de omliggende sedimentmassene fjernes. Dette må behandles som spesialavfall, noe som er en betydelig miljøutfordring.

Etter at massene er fjernet, vil en gå inn og ta ut alle kvikksølvbeholderne og overføre dem til en innelukket container. Deretter vil den bli løftet til overflaten og om bord i fartøy. Når kvikksølvet er fjernet, må ubåtvraket heves og fjernes. Dermed vil man ha tilgang til sedimentene slik at de kan suges opp og renses. Dersom forundersøkelser skulle vise at dette alternativet vil medføre for store miljømessige konsekvenser, vil tildekking av vraket måtte vurderes.

Frykter mer forurensning

Av hensyn til en overhengende fare for utlekking av kvikksølv under en heveoperasjon med kvikksølvlasten om bord og derved fare for enda mer forurensning, har Kystverket gått vekk fra alternativ 2. Alternativ 3 er å sikre vrakstedet ved en innkapsling. Vraket ligger i en bratt skråning og deler av det stikker opp av sjøbunnen. Det må i tilfelle lages en sarkofag av betong eller tilsvarende materiale som dekker vrakdelene. I tillegg må et område på 200 meter i radius dekkes til. Dette vil medføre en meget omfattende operasjon over lang tid. I og med at kvikksølvet har så stor egenvekt, vil den største utfordringen med dette alternativet bli å hindre utlekking.

Prosjekt i to faser

Det er aktuelt å knytte til seg tysk og britisk ekspertise i prosjektet. Årsaken er at man da kan knytte til seg kompetanse og at de to landene har vist stor interesse for saken.

I rapporten anbefales det at det opprettes et prosjekt i to faser. Det er helt avgjørende for at prosjektet kan gjennomføres på en forsvarlig måte at det blir gjort grundige forundersøkelser så snart som mulig. Kostnaden for dette forprosjektet er beregnet til 14.4 millioner kroner. Grovt regnet er hovedprosjektet anslått til å koste rundt 338 millioner kroner. Totalkostnaden er dermed anslått til 352.4 millioner kroner. Rapporten er signert kystdirektør Øyvind Stene og beredskapsdirektør Tor Christian Sletner.

Unndragelse

I rapporten hevdes det at det er grunn til å mene at samfunnet generelt vil se det som en unndragelse ikke å iverksette tiltak mot den potensielle forurensningskilden. Det vises til at det har vært et sterkt engasjement hos fiskeriorganisasjoner, lokalmiljøet, og miljøorganisasjoner med krav om tiltak for å forhindre at kvikksølvet fra U864 skal forurense mer og gå inn i næringskjeden. Dette vil få konsekvenser for fiskerinæringen og miljøet. En slik utvikling vil i verste fall kunne få konsekvenser for Norge som fiskerinasjon, fremheves det.

Kystverket slår fast at det er sannsynliggjort at ubåten hadde en last på 66ý70 tonn kvikksølv. Norges samlede utslipp av kvikksølv til kystområdene i 2003 var på ca. 2,4 tonn.

Deler av kvikksølvet er allerede tilført bunnområdet rundt vraket. Forhøyete nivåer av kvikksølvinnhold i sedimentene kan spores inntil 300 meter fra ubåten. Situasjonen kan utvikle seg negativt i fremtiden ettersom vrakets tilstand og tilstanden til emballasjen kvikksølvet ligger i må forventes å forverres.