Sentralbanksjefen benyttet anledningen til å advare mot å tro at en ny finanskrise vil ende like godt for Norge som den vi har vært igjennom.

— Norge er ikke i noen særstilling og ikke immun mot kriser. Det er farlig å tro at vi kan håndtere hver krise like godt, advarte Gjedrem.

Stram kontroll

Han tok til orde for bedre kontroll med bankene og slo fast at det er særdeles viktig å bygge strukturer og mekanismer slik at økonomien bedre kan regulere seg selv.

— Nye krav til egenkapital og likviditet i bankene kan skape større stabilitet i det finansielle systemet. Trolig bør kravene være strammere i Norge enn de minstekrav som det vil vise seg mulig å nå enighet om i internasjonale fora, sa han.

Nytt skattesystem

Gjedrem konstaterte ellers at det er svikt og store mangler ved måten kapital og eiendom beskattes på.

— Beskatningen av formue og eiendom har store svakheter, konstaterte han.

Gjedrem gjentok sitt forslag om å innføre en eiendomsskatt samtidig med redusert skatt på inntekt og foretaksomhet. Han viste til at norske satser og skatteproveny fra eiendom på linje med andre land ville gi en årlig ekstra skatteinntekt på rundt 35 milliarder kroner.

— Eiendomsskatten gir grunnlag for å redusere skatten på alminnelig inntekt. Satsen for skatt på alminnelig inntekt kan for eksempel reduseres fra 28 prosent til 26 prosent kombinert med at minstefradraget øker med 25.000 kroner. Et annet eksempel vil være å bruke provenyet til å ta bort formuesskatten og toppskatten. Da vil det fortsatt være litt igjen til å redusere skatten på alminnelig inntekt noe, sa han.

Vil ha kriseforståelse

Gjedrem advarte mot å tro at Norge er usårlig overfor finanskriser selv om vi slapp billig unna den siste krisen.

— Ser vi fremover kan vi ikke regne med at drivkreftene vil falle like heldig ut. Vi kan ikke vente fall i realrenten. Det skal mye til at eksportprisene igjen får et kraftig løft. Dessuten er vår økonomi blitt sårbar. Norsk arbeidskraft har aldri vært så dyr som nå. Norske virksomheter vil stille bak i anbud og konkurranser når det nå er mye ledig kapasitet i andre land. Det har heller aldri vært mer lønnsomt å flytte virksomhet ut av Norge, konstaterte sentralbanksjefen.

Bjørnson og Gill

Gjedrem har gjort det til vane å sitere diktere i sine årstaler. Sin siste tale innledet han med å sitere fra «En fallit» av Bjørnstjerne Bjørnson der grosserer Tjælde forklarer sin datter Valborg om aktører som må ta stor risiko og som ikke kan fortelle alle om sine disposisjoner. Datterens krav om at en kjøpmann som skylder mer enn han eier, bør være åpen om det, vant ikke gjenklang hos faren.

Gjedrem bukte Bjørnson som en innledning til å snakke om ubalanser i verdensøkonomien.

Han avsluttet sin tale med et dikt av Claes Gill, «Sommeren vesterut». Et dikt som viser at Gjedrem lengter bort fra renter og pengepolitikk i hovedstaden og hjem til sitt kjære Ryfylke.

— Ingen klang av sommersjø mot skjær og lukt av tang som ut i vest – i dønningsus og tidevann, avsluttet Svein Gjedrem.