• Vi må over fra en sytekultur til en skrytekultur i norsk skole, sier utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet. Hun avviser at kommunene mangler ressurser til å drive en god skole.

— Norsk skoledebatt er på mange måter en elendighetsdebatt. Ingen vet nøyaktig hvor mange skolebygg som er gode og dårlige, men mange klager. Men i den grad det klages, kan det også være fordi forventningene stadig blir større heller enn at det er reelle pengeproblemer, sier Kristin Clemet til Bergens Tidende.

Utdannings- og forskningsministeren vil ha slutt på klagesangen om norsk skole. Hennes filosofi er å fremheve og belønne de skolene som gjør godt arbeid, slik at de kan inspirere andre.

- Penger ikke problemet

— Jeg kommer ikke til å nøye meg med bare å bevilge mer penger til kommunene, problemene ligger andre steder. Det er gåtefullt at vi er i verdenstoppen når det gjelder ressursbruk i skolen, men er middels i kvalitet, sier Kristin Clemet.

Situasjonen i skolen er nå i ferd med å bli et problem for Høyre og de andre regjeringspartiene.

De gikk til valg på løfte om å satse på skolene, og Kristin Clemet har lansert en rekke tiltak for en bedre skole.

Men i kommune etter kommune opplever innbyggerne nå at det kuttes i skolebudsjettene.

Fylkeskommunen kutter i budsjettene for de videregående skolene. Kuttene er så store og mange at mange lokalpolitikere, skolefolk og foreldre mener at Regjeringens skolesatsing mister troverdighet. Sterke reaksjoner er ventet når nye skolekutt settes i verk nå i høst.

I en samtale med Bergens Tidende sier Kristin Clemet at hun er forberedt på kjeft til høsten.

Men hun står fast på at det ikke er noe ressursproblem i norsk skole.

— Jeg mener at norsk skole samlet sett ikke har et ressursproblem, men den enkelte skole eller kommune kan naturligvis ha det økonomisk vanskelig. Norske kommuner har aldri hatt mer penger enn de har i dag, sier Clemet.

Mindre detaljstyring

Skolene eies og drives av kommunene. Likevel driver staten stor grad av detaljstyring. Etter Klemets mening bør kommunene og skolene få større handlefrihet til å organisere seg slik de vil. T

Til gjengjeld er kommunene nødt til å vise seg som bedre og mer kompetente eiere av skolen, mener hun.

Hennes medisin for skolen er dessuten et nytt finansieringssystem, som regjeringen nå holder på å utrede. Et system som skaper større økonomisk trygghet for skolene, og der noe av finansieringen kan være i form av belønning til dem som leverer gode resultater. Clemet regner med at det nye systemet vil være ferdig til statsbudsjettet i 2004.

Vekk med «systemfeil»

Ministeren er på leting etter andre måter å bruke pengene på i skolen, og vil blant annet oppheve regelen om at det skal være maksimum 28 elever i en klasse. I dag opprettes automatisk en ny klasse om klassetallet overstiger 28 elever. I fremtidens skole tror hun på større og mindre grupper, alt etter hva elevene jobber med. Skal det vises film, holder det at en lærer ser den sammen med 60 elever, i stedet for at tre-fire lærere er med på visningen. Så kan de andre lærerne frigjøres, og heller drive undervisning i mindre grupper etterpå. Slik får en bedre kvalitet, samtidig som ressurser spares, mener Clemet.

— Slike systemfeil forsvinner jo ikke, selv om vi bevilger mer penger, sier Clemet.

Vil ha de beste folkene

Utdannings- og forskningsministeren mener at entusiasme, kompetanse og ønske om endring er det viktigste for å få til en bedre skole, ikke penger.

Når alt kommer til alt, er skolene mest avhengige av menneskene som jobber der, sier statsråden.

— Vi vil ha de beste lærerne, skolelederne og eierne. Hvis vi ikke har dem, hjelper det ikke hva vi har av ressurser ellers, sier utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet.