– Vi ser at folk har tilgang til attføringspenger eller rehabiliteringspenger, kombinert med tilleggsytelser, og at noen kommer bedre ut enn om de hadde jobbet. Det er ikke formålet med ordningene. Det må vi se på, sier arbeids— og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen.

Fra trygd til jobb

I går la han frem en stortingsmelding hvor hovedinnholdet er kampen for å få folk vekk fra passive trygdeytelser og over i jobb.

Rundt 700.000 nordmenn er helt eller delvis utenfor arbeidsmarkedet, og lever derfor av ulike former for trygdeytelser.

Hanssen vil ikke si noe om hvor mange av disse han håper å få over i jobb med de tiltakene som er på planleggingsstadiet.

– Det er ikke fordi jeg ikke vil eller ikke tør, men fordi det er forferdelig vanskelig å anslå et tall. Men nesten alle arbeidsledige, alle yrkeshemmede som går på attføring og alle som får rehabiliteringspenger er i målgruppen, sier Hanssen.

Et vell av saker

Regjeringen produserer for tiden en lang rekke dokumenter for å få folk tilbake i arbeidslivet. Et utvalg ser på uføreordningen som den del av pensjonsmeldingen, IA-avtalen er under press for å få ned sykefraværet og en eldremelding er lagt frem, blant annet for å få eldre arbeidstakere til å stå lenger i jobb.

I går var så turen kommet til alle dem som har ulike former for trygdeytelser. Ved siden av uføre- og syketrygd, er hovedgruppene attføring, rehabilitering, dagpenger for arbeidsledige og sosialstønad.

Hanssen la frem tall som viser at bare 15 prosent av dem som har gått på syketrygd i ett år kommer tilbake på jobb. 50 prosent havner på rehabilitering, 20 prosent får uføretrygd, mens 15 prosent havner på attføring.

Hanssen sier at stortingsmeldingen han fremla i går, vil gi NAV-reformen innhold. NAV er den nye arbeids- og velferdsstaten som vil styre alle trygdeordningene. Hver kommune skal få sitt eget NAV-kontor i løpet av 2009.

Usikker tidsbegrensning

Som et ledd i dette vil regjeringen at det etableres en helt ny ordning hvor alle trygdeytelsene samles under ett. Dette kaller han tidsbegrenset inntektssikring. Uansett hvilken type ytelse du har, etter å ha gått på syketrygd i ett år, vil mottakerne ha rett til å gjøre seg nytte av hele tilbudet det offentlige kan fremskaffe. Det gjelder alt fra medisinsk rehabilitering til arbeidsmarkedstiltak.

Hanssen vil ikke konkretisere hva som ligger i tidsbegrenset, men lover at ingen ordninger skal bli dårligere enn i dag. Han ser for seg at noen ordninger kan løpe i flere år, men at hovedmålet hele tiden være i syne – nemlig at personene skal i jobb.

Hanssen går også inn for sosialhjelpsmottakere må forplikte seg til å legge ut på et løp for å komme ut i arbeidslivet. Stønadsmottakeren skal skrive under en kontrakt som gir rettigheter, men også plikter. Alle som er med på ordningen vil få utbetalt et stønadsbeløp tilsvarende to ganger grunnbeløpet i Folketrygden, eller rundt 10.000 kroner i måneden.

Bendiksby, Terje