I 2002 forsvant klasseforstanderen og den tradisjonelle klasseinndelingen i skolen. Den enkelte skole kunne organisere elevene i grupper. Men fagfolk diskuterer nå om endringene har ført til mindre læring, og større forskjeller.

— Vi får meldinger om at barn opplever skolehverdagen mindre stabil, fordi de tilhører flere grupper. Mange ser kontaktlæreren for lite, og på de høyere klassetrinnene finnes det elever som ikke undervises av kontaktlæreren i noen fag, sier leder Haldis Holst i Utdanningsforbundets grunnskoleseksjon til Vårt Land.

Utdanningsforbundet er bekymret for at dette kan gjøre det vanskeligere å lære, særlig for barn fra ressurssvake hjem.

I bladet Utdanning gir flere fagfolk uttrykk for de samme bekymringene. Pedagogikkprofessor Peder Haug ved Høgskolen i Volda mener reformen ikke tar høyde for at læring skjer best i fellesskap. Han mener fjerningen av klassene var rent ideologisk basert, preget av tidligere undervisningsminister Kristin Clemets (H) ønske om mer individualisering.

Haug kaller dette ren høyreideologi og mener det er merkelig at en kunnskapsminister fra SV ikke endrer på systemet.