Nå vil miljøvernere ha skatt på importerte klimabomber.

De offisielle målingene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som ble lagt frem i går, viser at Norges utslipp av klimagasser økte med 1,5 millioner tonn i fjor. Det er tre prosent mer enn i 2006.

I virkeligheten er veksten enda kraftigere. Tar vi med klimaeffekten av alle de utenlandske varene og tjenestene vi kjøpte, var økningen trolig dobbelt så stor, skriver Adresseavisen.

Forbruket like viktig

Institutt for industriell økologi ved NTNU og miljøvernorganisasjonen WWF har forsøkt å tallfeste det de kaller Norges «carbon footprint» i utlandet. I 2006 utgjorde fotavtrykket nesten like mye som de samlede norske utslippene av CO2.

Minst like oppsiktsvekkende er den raske veksttakten. Fra 2001 til 2006 økte Norges fotavtrykk i utlandet med nesten to millioner tonn hvert eneste år. Legger vi til grunn at økningen var like stor i fjor, utgjør det altså mer enn veksten i innenlandske utslipp.

Daglig leder Arild Hermstad i Framtiden i våre hender mener en fremtidig klimaavtale må gjøre det dyrere å kjøpe billige klimabomber produsert i utlandet.

— Skal man klare å få ned utslippene, må vi avgiftsbelegge de mest klimaintensive varene, sier han.

Hermstad mener norske myndigheter burde bidratt langt mer for å tette de svære hullene i Kyoto-avtalen, blant annet ved å kartlegge utslippene som forbruket vårt genererer.

— Det er svært energikrevende å produsere en flatskjerm i Kina, men utslippene fanges ikke opp i den norske statistikken når du kjøper den, sier han.

Vil ikke høre

Også Edgar Hertwich, professor og daglig leder ved program for industriell økologi ved NTNU, mener tallene fra SSB gir et ufullstendig bilde av de samlede norske utslippene. Dermed er sjansen stor for at også klimapolitikken får feil innretning, understreker han.

Til tross for at Hertwich og hans kolleger har fått bred omtale både i norske medier og i internasjonale fagfora, møter de en kald skulder hos norske myndigheter. Verken SSB eller andre har vist noen interesse for å gjøre målinger av Norges faktiske utslipp i inn- og utland.

— Livsløpsutslipp er ikke akseptert som suksesskriterium for politikken. Derfor er ikke myndighetene interessert i å se nærmere på det, sier han.

Fordel for Norge

Norges unnfallenhet overrasker NTNU-professoren.

— Store deler av industriproduksjonen er varer for eksport, og Norge produserer disse varene med lavere utslipp enn de fleste andre land.

Slik sett ville i hvert fall industrien tjene på et slikt regime.

Hertwich håper livsløpsutslipp blir en av bærebjelkene i den internasjonale klimaavtalen som skal avløse Kyoto i 2012. Sammen med Glen Peters har han anslått at varer i internasjonal handel står for nesten en firedel av verdens samlede CO2-utslipp.

«Vi hevder at et regnskap over utslipp innbakt i internasjonale handelsvarer byr på en unik mulighet til å redusere globale utslipp av klimagasser», skriver de to i en artikkel på nature.com.

Adresseavisen/Bergens Tidende