Foreldre som har opplevd at barna deres er blitt drept opplever at de ikke blir hørt. I Oslo tingrett mandag satte Baneheia-moren Ada Sofie Austegard fram kravene hun mener staten må innfri.

Drapet på åtte år gamle Stine Sofie Sørstrønen i Baneheia for sju år siden endret livet til Ada Sofie Austegard og resten av familien. Jan Helge Andersen soner nå en dom på 19 års fengsel for drapet. I fjor fikk han innvilget sin første permisjon fra Skien fengsel og har siden fått forlate fengselet omtrent en helg i måneden.

Forut for hver permisjon får Austegard beskjed fra Kriminalomsorgen. Austegard mener at dette ikke er nok. Hun vil ha rett til å uttale seg om permisjonen dersom den ikke passer for henne. Det har hun gått til domstolen for å få rett til.

Frustrert

– Jeg har gått til sak fordi jeg ikke har noen muligheter til å protestere eller klage dersom permisjonen skulle kollidere med planer vi selv kan ha lagt når Jan Helge Andersen skal på permisjon, sier Ada Sofie Austegard til NTB.

I Oslo tingrett mandag ga Austegard uttrykk for sin frustrasjon. Hun oppdaget at hun sto helt rettsløs etter at datteren ble drept og voldtatt i mai 2000. En klage i forbindelse med drapsmannens første permisjon skal formelt avgjøres i domstolen.

– Vi skal ikke styre om en straffedømt skal få permisjoner, men ønsker oss en rett til å bli hørt, sa Ada Sofie Austegard i Oslo tingrett.

Gjennom Stine Sofies Stiftelse representerer Austegard mange foreldre som har opplevd å få barna drept eller utsatt for vold og overgrep. Stiftelsen ønsker en ordning der pårørende kan klage slik at en permisjon kan gis med restriksjoner mot å bevege seg i bestemte områder, eller at den kan framskyndes eller forskyves.

Feil med rettssak

– Vi ber om domstolen avviser søksmålet og at staten slipper å betale saksomkostninger, sier statens prosessfullmektig Kine Elisabeth Steinsvik til NTB.

I Justis— og politidepartementet mener man at det ikke er riktig å forsøke å endre loven gjennom en rettssak. Den endringen i lovverket Austegard og andre i hennes situasjon ber om, bør skje gjennom lovarbeid og gjennom vedtak i Stortinget. Derfor vil heller ikke departementet uten videre gå med på kravet om økte rettigheter for de pårørende.

I lovverket er bare den straffedømte gitt en klagerett i forbindelse med permisjoner. Ofre og ofres etterlatte har mulighet til å bli varslet om at drapsdømte får permisjon fra fengselet, men har ingen mulighet til å klage på vedtaket. Ifølge lovverket er det bare den innsatte som har partsrettigheter vedrørende avgjørelser knyttet til permisjoner. De etterlatte etter drapsofferet er ikke vurdert som en part i saken.

Skattebetalere

I januar i fjor ble den 17 år gamle datteren til Erik Berg fra Hommersåk i Rogaland drept da hennes jevngamle kjæreste skjøt henne med flere skudd fra en pistol. I fjor sommer ble gutten dømt til ni års fengsel for drapet.

I Oslo tingrett mandag fortvilte han over skjevheten i rettssystemet der den dømte har alle rettigheter, mens de etterlatte har lite de skal ha sagt.

– Vi ønsker ikke en vetorett, men en innsigelsesrett. Samfunnet er best tjent med at de drapsdømte blir rehabilitert og kommer tilbake til samfunnet som gode skattebetalere. Men det samme gjelder også for oss som er etterlatte, sa Erik Berg i retten.

Han beskrev tiden etter at datteren ble drept som fryktelig tung og mente det vil ta lang tid før livet kan normalisere seg.