— Det er ikke tilstrekkelig med Kystvaktens tilstedeværelse, sier admiral Hans K. Svensholt, som var generalinspektør for Sjøforsvaret for inntil fem år siden.

Konflikten i nord ble på ny tilspisset etter at den russiske tråleren «Elektron» stakk av fra Kystvakten med to norske fangstinspektører om bord. Nå ønsker de to tidligere høytstående sjøoffiserene en tyngre bevæpnet norsk flåte i nord.

  • Norge har enorme økonomiske interesser i Barentshavet. De må ivaretas på en godt synlig måte, sier Svensholts admiral-kollega Kjell-Birger Olsen, som gikk av som Sjøforsvarets sjef i 2003.

Følger nøye med

De to tidligere sjøforsvarstoppene har inngående kunnskap om dragkampen om naturressursene i nordområdene. De er fremdeles svært opptatt av forsvarspolitikk. De sitter i Sjømilitært Samfunds ressursgruppe. Svensholt og Olsen fulgte nøye med i striden rundt «Elektron».

I et notat utarbeidet av tidligere kystvaktinspektør Alv Håkon Klepsvik på vegne av ressursgruppen, står det følgende: «Marinens tilstedeværelse i Nord-Norge og Barentshavet er en klar forutsetning for at Norge på en troverdig måte skal kunne ivareta sine legitime interesser i fremtiden. Det vil gi politiske myndigheter større handlingsrom hvis en folkerettslig situasjon skulle oppstå».

— Det blir mer og mer viktig å vise at vi har råderett og jurisdiksjon over våre områder i nord, supplerer Svensholt.

Fregattene velegnet

Både han og Kjell-Birger Olsen mener de fem nye fregattene Norge får, er skreddersydde for å patruljere i Barentshavet. Den første kommer i av mars.

— Fregattenes tilstedeværelse vil være det sterkeste signalet vi kan sende ut om at disse områdene er viktige for Norge. Det vil være utøvelse av statsmakt i ytterste konsekvens å vise dem regelmessig frem i nordområdene, sier Kjell-Birger Olsen.

— Vil ikke det fremstå som en provokasjon, først og fremst av russerne?

— Det er meget mulig, men nå er vi tilbake der vi var for 10-15 år siden. Det er på ny blitt usedvanlig viktig å vise handlekraft i nord. Det kan kanskje bli litt støy med en gang, men ikke når det etter hvert blir vanlig å se norske marinefartøyer der. Da vil tilstedeværelsen ha en tydelig effekt, svarer Hans K. Svensholt.

- Mer til Sjøforsvaret

— Hvorfor må vi vise handlekraft igjen?

— Rett og slett for å verne om våre rettigheter i disse områdene, og for å vise at vi vil beskytte verdiene våre der.

Svensholt og Olsen ser med skepsis på at ressursene Sjøforsvaret får til rådighet blir knappere for hvert år som går.

— Det er behov for en kraftig refordeling av midlene som ligger i forsvarsbudsjettet. Sjøforsvaret må få betydelig mer av kaken. De siste årene har det ikke vært sammenheng mellom pengene Marinen får, og oppgavene Stortinget mener skal løses, sier «KB» Olsen.

- Dårlig signal

De to pensjonerte admiralene mener Sjøforsvaret er bygget for mye ned i nord.

— Det er et dårlig signal i en tid der det på ny blir viktig å være synlig i nordområdene, sier Hans K. Svensholt.

De to forhenværende generalinspektørene håper den nye rød-grønne regjeringen griper tak i problemstillingen. Duoen er opptatt av at det bør oppnevnes en ny forsvarskommisjon som kan analysere behovene grundig.

— Vi håper et slikt utvalg kan fordele midlene mer i tråd med hva som blir Sjøforsvarets viktigste oppgave fremover, å ivareta kjerneområdene i nord, sier Hans K. Svensholt.

ØRJAN DEISZ