– Det er farlig når vi står foran et lønnsoppgjør å si at lærerlønna må opp, men jeg tror det er viktig at læreren får en avlønning som knytter seg til innsats og resultater, sier NHO-president Erling Øverland til NTB. Han mener lærerne må finne seg i å bli målt på innsats og resultater i klasseværelset og tror en differensiert avlønning vil øke kvaliteten på undervisningen.

– En lærer som gjennom sju år klarer å gjøre noe med svakhetene i en klasse, både ved å få med de svake og gjøre de beste bedre, bør kunne få en belønning for det. Dette er noe vi gjør med stort hell i næringslivet.

– Vil ikke det kunne skape en uønsket konkurranseeffekt lærerne imellom?

– Det vil skape en konkurranseeffekt, men ikke nødvendigvis en uønsket en, sier Øverland.

Ikke begeistret

NHO-presidenten mener lærerne sitter med nøkkelen til å løse problemene i skolen, men Utdanningsforbundet er lite begeistret for forslaget fra NHO.

– Vi er for differensiering basert på objektive og etterprøvbare kriterier som ansiennitet, ansvar og kompetanse. Men grep som fungerer i privat sektor, passer ikke nødvendigvis for offentlig sektor. Det er ikke grunnlag for å tro at prestasjonslønn vil virke motiverende på lærere i skolen, sier Utdanningsforbundets leder Helga Hjetland til NTB.

En fersk undersøkelse om folks holdninger til skolen viser at 48 prosent støtter differensiert avlønning, mens 42 prosent er motstander av en slik reform. Samtidig mener 80 prosent at det er viktig å øke lærerlønningene betydelig.

Undersøkelsen som ble offentliggjort tirsdag, viser imidlertid at nordmenn flest har lav tillit til det norske utdanningssystemet. Så mange som fire av ti mener kvaliteten på den norske skolen er dårlig.

–37 prosent av de spurte mener kvaliteten er litt eller meget dårlig. Det er et dramatisk tall som burde bekymre enhver som jobber med skolespørsmål, sier direktør Erik Dalen i Synovate Norge, som på oppdrag fra NHO har gjennomført undersøkelsen.

– Omdømmeproblem

Kvinner har gjennomgående et mer positivt syn på kvaliteten i skolen enn menn. Barneskolen har det beste ryktet, mens folk flest er mest negative til kvaliteten på undervisningen ved ungdomstrinnet.

– Samtidig viser undersøkelsen at folk som selv har barn i skolen, har et mer positivt syn på kvaliteten enn dem som ikke har det. Det tyder på at skolen har et omdømmeproblem, noe negative oppslag i mediene kan ha bidratt til, sier Dalen til NTB.

Men skolen sliter åpenbart med mer enn kun et omdømmeproblem. Over 30 prosent av norske gutter født i 1983 valgte å droppe ut av videregående skole uten å ha fullført fagbrev eller en treårig grad.

– Det er en merkbar økning i antallet elever som slutter på videregående. Blant gutter født i 1983 falt flere enn hver tredje elev ut av skolen. Også blant jenter er tendensen økende, sier professor Kjell G. Salvanes ved Norges Handelshøyskole til NTB.