Det norske barentssekretariatet i Kirkenes ble etablert i oktober 1993, og var opprinnelig saksbehandler og støttefunksjon for det norske formannskapet i Barents Regionråd.

I 1998 ble det norske sekretariatet formelt overtatt av de nordnorske fylkeskommunene, og utfører i dag en rekke informasjons— og utredningsoppgaver. Sekretariatet har ti fast ansatte, og har i tillegg egne kontorer i Murmansk, Arkhangelsk og Narjan Mar.

Styrker samarbeid

– Det vil utvilsomt være en styrke for barentssamarbeidet dersom man klarer å enes om et internasjonalt sekretariat lagt til Kirkenes. Vi jobber i tett dialog med fylkeskommunene, guvernørene og de regionale aktørene i barentssamarbeidet, sier sekretariatsleder Rune Rafaelsen til NTB.

Det var daværende utenriksminister Thorvald Stoltenberg som i 1993 lanserte ideen om et nytt samarbeidsorgan i Barentsregionen der de nordiske land og Russland deltar. Han fulgte senere opp med å etablere sekretariatet i Kirkenes. Både svenskene og finnene har egne nasjonale sekretariat, men dette er ikke etablerte organisasjoner med fast adresse.

Mer effektivt

I Nordområdemeldingen som ble lagt fram i april, tok Bondevik-regjeringen til orde for å gjøre barentssamarbeidet «mer effektivt og tidsmessig» ved å legge et internasjonalt sekretariat til Kirkenes.

– Det har under tidligere møter i Barentsrådet vært snakket uformelt om å opprette et internasjonalt sekretariat, men saken har ikke vært realitetsdrøftet med de øvrige partnerne, sier spesialrådgiver Olav Berstad i UD, som har ledet embetsmannskomiteen i den norske formannsperioden i Barentsrådet.

Ingen utfordrere

I Harstad torsdag overtar finnene formannskapet i rådet. Etter det NTB får opplyst vil det i sluttkommunikeet fra møtet komme inn formuleringer om at Norge sier seg villige til å etablere et internasjonalt sekretariat i Kirkenes. Dersom ministrene skulle slutte seg til tanken om et fast internasjonalt sekretariat, skal det ikke være andre utfordrere til Kirkenes.