Id er en av to årlige høytider i Islam, og markerer den første dagen etter fastemåneden ramadan.

— Det beste ville være å få id inn i kalenderen som en offentlig fridag for alle, sier Ap-politikeren Yousef Gilani,.

— I alle fall bør alle muslimer i Norge få fri på id-dagen på samme måte som kristne i Pakistan får fri første juledag, sier han til VG. Han får støtte fra muslimske politikere i både Høyre og SV.

Avviser forslaget

Frps innvandringspolitiske talsmann, Per-Willy Amundsen, avviser blankt forslaget om at den islamske høytiden, id, skal bli fridag for muslimer i Norge.

— Det er helt uaktuelt å utvide lovverket med muslimske fridager. De fridagene vi har i dag er rotfestet i norsk kultur gjennom lange historiske tradisjoner. Om muslimer ønsker en ekstra fridag får det være en sak mellom den islamske arbeidstaker og arbeidsgiver, sier Amundsen.

Han synes argumentasjonen fra muslimske miljøer om at Islam er den nest største religionen i Norge virker søkt.

— Skal muslimer kreve egne fridager ut fra sin religion, må også andre minoriteter og religioner få det samme. Da sier det seg selv at det fort blir få arbeidsdager igjen. Dette er et unaturlig krav fra muslimene.

— Det er gammeldags at offentlige fridager skal følge en bestemt religion. Derfor bør man innføre en røddagskonto som hver enkelt disponerer selv, sier leder i Unge Venstre, Lars-Henrik Michelsen.

I dag følger Norge den kristne kalenderen og har gjort kristne helligdager til offentlige fridager, mens andre religioners helligdager regnes som vanlige arbeidsdager.

Det er en tradisjon som ikke møter behovene i et moderne samfunn, mener Michelsen.

Rett til to fridager

— I et flerreligiøst samfunn vil ulike mennesker ha ulike oppfatninger om hvilke dager som er hellige. Mandag var for meg en helt vanlig mandag, men for min muslimske nabo var dagen en av årets største høytidsdager.

Med en røddagskonto kan muslimer, jøder, kristne og alle andre ha like muligheter til å ta fri på høytidsdager innenfor sin religion, sier Michelsen.

Overtid

I dag er har de som tilhører et trossamfunn utenfor statskirken eller bekjenner seg til ikke-kristne religioner rett på to fridager i forbindelse med religiøse høytider.

Fridagene må avtales med arbeidsgiver minst 14 dager før de tas ut, og må siden jobbe inn igjen etter avtale med arbeidsgiver, uten at det regnes som overtid.

Det er urettferdig, mener Michelsen.

— Når en person har definert sine røde dager overfor arbeidsgiver, skal de samme reglene gjelde. Det betyr blant annet overtidsbetaling dersom arbeidsgiver likevel pålegger deg å arbeide denne dagen, sier Michelsen.