Dette fremholder Loveleen Rihel Brenna overfor BT. Hun er leder for Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG).

Syv av ti foreldre mener at de ikke har innflytelse på normer og regler i skolen. Men de bryr seg: Så å si alle, 99,8 prosent, snakker ofte med barna om hvordan de har det på skolen. Dette viser undersøkelser dr. polit. Thomas Nordahl har gjort for FUG og Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

— For lite forebygging

Loveleen Rihel Brenna mener foreldrenes og elevenes må delta i prosessen når skolens virksomhetsplan utformes.

— Det er ytterst få skoler som har samarbeid på det nivået. På de aller fleste skolene er det rektor som legger frem en ferdig virksomhetsplan, og informerer samarbeidsutvalg, elevråd og FAU om at «dette er virksomhetsplanen vår, kan dere godkjenne den?».

FUG-lederen ønsker at foreldre skal få et eierforhold til det som skjer på skolen. Både det pedagogisk innholdet, men først og fremst i forhold til læringsmiljøet. Atferdsproblemer og sosial kompetanse må være et tema man lager en handlingsplan på, mener hun.

— Det er for lite forebygging av atferdsproblemer i skolen. Den største forebyggingen skjer i hjemmet. Derfor er det å ha en tett dialog med foreldre - før problemene dukker opp - det viktigste vi kan gjøre for å unngå slike problemer.

- Foreldre må samarbeide

Også i den enkelte klasse må foreldrene mer på banen, synes Brenna.

— Vi er opptatt av at foreldre skal være med og skape et godt læringsmiljø for barna. Da må også foreldre samarbeide seg imellom. Når det er støy og uro i klassen påvirker det hele klassen, også de som ikke er med på å lage bråk.

Hun mener foreldrekontaktene bør bruke foreldremøter til å stille spørsmålene: Hva kan vi gjøre som foreldre, hvilke holdninger og hvilke samspill ønsker vi at våre barn skal bidra til?

Men kontaktforeldrene får ikke sette agenda for møtene, er Brennas erfaring.

— Lærerne styrer, slik at foreldremøtene blir informasjonsmøter fra lærere til foreldre. Dermed får du ikke styrket foreldrefellesskapet. Deler av foreldremøtene bør foregå uten lærer til stede. Der bør foreldre diskutere saker som angår dem som voksenpersoner og deres ansvar for et godt læringsmiljø.

Tid til møter

FUG-lederens anbefaling er at foreldre tar initiativ til å lage felles regler for hvordan samhold kan skapes, hvordan man skal unngå krenkende møter mellom elevene, bli bevisst utfordringer i klassen og hvordan elever kan støttes.

— Nå vil mange foreldre sukke tungt og si «Jeg har ikke tid til å være med på en masse møter»?

— Tiden klarer vi ofte å finne når vi ser meningen i møtene. Hvis det bare blir informasjonsmøter fra skolen til foreldre, kan det godt være foreldre ikke har tid. Men hvis man opplever at møtet er for å skape et godt miljø rundt barnet ditt, og en god oppvekst, og at du som forelder faktisk får realisert din drøm om å gi dine barn det beste, så kan det godt være at tidsspørsmålet ikke blir så relevant.

SOSIALT DYR: Nøffi, og et par høns og kaniner, er et av Skranevatnet skoles trivselstiltak. Elevene deler på ansvaret, også i helgene. Rektor Omar Mekki klapper dyret under overvåking av SiljeÅgotnes (t.h.) og elevrådsleder Anja Rørvik (bak rektor). FAU-leder Svein Frøystad sier han applauderer dyretiltaket.