Fengslingsmøtet gjennomføres mandag 14. november, men trolig uten terrorsiktede Anders Behring Breivik til stede. I et brev fra Oslo-politiet framgår det at politiet, som de tidligere har antydet, ønsker videolink av Breivik fra fengselet i Bærum.

— Alle de jeg representerer synes det er greit at Breivik er på Ila under rettsmøtet. Hans oppmøte anses som veldig ressurskrevende og tankegangen er å ikke gi ham en større talerstol enn han trenger. Dette minsker også belastningen på de fornærmede som ønsker å være til stede i retten, sier bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen til NTB.

Billigere og sikrere

Den oppfatningen deles ikke av Breviks forsvarere, som jobber for at Breivik får møte opp personlig. Selv har Breivik gjort det klart at han ønsker å være til stede i retten.

— Vi er veldig skeptiske til at han forklarer seg via videolink. Dette har med klientens rettssikkerhet å gjøre. Det er noe helt annet å forklare seg foran et kamera i cellen enn foran dommeren i rettssalen, sa forsvarer Geir Lippestad til NRK forrige uke.

Nye regler fra 1. september gir domstolen anledning til å nekte en siktet møterett under fengslingsmøter. Tidligere måtte den siktede bli spurt og gi sitt samtykke til å la seg avhøre i fengselet.

Politiet har argumentert med at det vil være både billigere og sikrere om Breivik holdes bak murene på Ila under fengslingsmøtene.

Referatforbud

Alle som er til stede under fengslingsmøtet må uansett forholde seg til referatforbud fra rettssalen. Det innebærer at man ikke har lov til å referere noe som blir sagt under fengslingsmøtet annet enn selve avgjørelsen. Generalsekretær Nils E. Øy i Norsk Redaktørforening synes det er positivt at dørene nå delvis åpnes.

— Vi mener det nå har gått så lang tid uten at politiet har kunnet påvise at flere har medvirket, at man ikke kan opprettholde isolasjonen eller den totale tausheten. Vi håper domstolen tar en skikkelig vurdering på om også noe fra rettsmøtet kan refereres, sier han til NTB.

Begjæringen fra politiet vil nå bli sendt videre til uttalelse fra forsvarerne og pressens representanter, sier informasjonssjef Irene Ramm ved Oslo tingrett til NRK.

- Uforståelig

Mandag fastslo Borgarting lagmannsrett at terrorofrene fortsatt skal nektes innsyn i sentrale dokumenter fra etterforskningen. Mette Yvonne Larsen kaller dette helt uforståelig når politiet samtidig vil åpne opp dørene for pressen under fengslingsmøtet fordi faren for bevisforspillelse ikke lenger er til stede.

— Jeg har forståelse for at pressen får være til stede i retten, men jeg har ingen forståelse for at de fornærmede ikke har rett til å se dokumentene, sier advokaten.

— Mediene må jo på ett eller annet tidspunkt få tilgang til informasjon, men jeg hadde ønsket at de fornærmede var de første som fikk slik tilgang. Avslaget fra lagmannsretten var en stor nedtur og gjør at vi ikke får forberedt oss godt nok, sier Larsen.

Bistandsadvokatene har fått tilgang til noen av dokumentene, men politiet er redd for lekkasjer dersom de får tilgang til de mest sensitive dokumentene.