— Klimakvoter har vært en stor avsporing fra klimapolitikkens egentlige mål, nemlig reduserte utslipp der utslippene er størst, uttaler Sondre Båtstrand, bystyrerepresentant for Miljøpartiet De Grønne.

I kjølvannet av BTs og NRKs avsløringer om kvotehandelen, stiller Båtstrand onsdag ettermiddag spørsmål til finansbyråd Liv Røssland (Frp) om energiselskapet BKKs rolle i kvotehandelssystemet med kjøp og salg av klimakvoter. Det skjer gjennom et muntlig spørsmål til byråden i møtet til Komite for finans.

Panama-prosjekt

BT har tidligere omtalt vannkraftprosjektet Bajo Frio i Panama, der BKK er involvert gjennom selskapet Agua Imara. Utbyggerne får selge klimakvoter, eller såkalte utslippskreditter, fra dette prosjektet gjennom FNs grønne utviklingsmekanisme. En rekke andre slike prosjekter er blitt kraftig kritisert for miljøkonsekvenser og tvangsflytting av mennesker. Det har bidratt til at den danske staten svartelister kvoter fra store vannkraftprosjekter.

Miljøpartiet De Grønne mener BKK må ut av denne handelen, og ber den største eierkommunen, Bergen, om å ta affære. — Vil byråden ta et initiativ for å trekke BKK ut av handel med klimakvoter, spør Båtstrand.

BKK har tidligere kunngjort at selskapet ikke lenger vil kompensere for egne utslipp ved å kjøpe klimakvoter fra de omstridte kjølegassfabrikkene der eiere håver inn enorm fortjeneste.

- Kjeltringstreker

Bystyrerepresentant Båtstrand mener dokumentaren til Erling Borgen som NRK sender andre del av i kveld, og BTs artikler det siste halve året, viser at systemet ikke fungerer etter hensikten. - Det går tydelig frem at klimakvotene ikke bidrar til reduserte utslipp, mener Båtstrand.

Både Naturvernforbundet og Bellona har nå gått ut og krevd at Norge slutter å bruke klimakvoter fra u-land. Nå har også Fremskrittspartiet tatt til orde for det samme.

— I utgangspunktet har vi vært positive til bruk av kvoter for å få ned utslippene. Men når vi ser hva slags prosjekter det er snakk om, som i BTs reportasjer, må vi lure på om systemet legger mer til rette for kjeltringstreker enn for gode klimatiltak, uttalte Frps finanspolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen.

Slår tilbake

Fra klimatoppmøtet i Doha i Dakar har statssekretær Kjetil Lund (Ap) svart på kritikken på sin egen blogg. - Regelverket for godkjenning (av prosjekter, red.anm.) er blitt skjerpet flere ganger de siste årene. Norge kjøper bare kvoter i prosjekter som er godkjente av FN. Om lag 2/3 av CDM-prosjektene er i fornybar energi, vannkraft og vindkraft. Alternativet til disse prosjektene er ofte enda mer kullkraft, skriver Lund, som er statssekretær i Finansdepartementet. Han har en sentral posisjon i klimaforhandlingene, blant annet som styremedlem i Det grønne klimafondet.