Wiseth, som nylig gikk av som styreleder ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter, vil stille ut den solkors-dekorerte bautaen. Han mener monumentet er en viktig del av norsk historie.

— Nazistøttet må opp. Den forteller om Stiklestads styrke og farene ved at et slikt symbol faller i gale hender, sier Wiseth til Adresseavisen.

Nasjonal Samlings storstilte anlegg på Stiklestad var ferdig til Olsok i 1944. Da kunne føreren, Vidkun Quisling, holde tale for sentrale partifolk. På toppen av trappeanlegget var det bygd en mur med et relieff av kongens fall, og bak relieffet var det plass for talerstol.

Folk i Verdal rev den ni meter høye og ti tonn tunge solkorsbautaen på Stiklestad fredssommeren 1945.

— Den viser Stiklestads muligheter, styrke og svakheter. Vi må også kunne minnes det ubehagelige, sier Wiseth.

Konservator Olav Skevik ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter er skeptisk.

— Det er viktig å være klar over denne delen av vår historie, men hensynet til krigsofrene tilsier at vi ikke bør grave opp bautaen. Et annet argument mot er at bautaen vil tiltrekke seg nynazistiske elementer i samfunnet og grupper som driver med nazi-dåp, sier han.