• Bergens utvikling i nasjonal sammenheng er så alarmerende at det bør satses på noe mer enn verbale bilder som «opplevelsesbyen». Hva med skattefrihet for utvalgte kunstnere?

Billedkunstneren Allan Christensen er ikke det minste imponert over planene om å gjøre Bergen til «opplevelsesby». Han frykter at dette initiativet, som nettopp har vært ute til høring, ikke vil bety det minste for kunsten og kunstnerne i byen:

— Bergen har utvilsomt det største potensialet i Norge for å kunne utvikle seg til å bli både en nasjonal og internasjonalt orientert kunst- og kulturby. Men forslaget som nå foreligger, fører tanken hen til kulturbyåret, en pengeslukende og byråkratisk organisasjon.

Ikke flere «hoffnarrer»

— Hvis en har tenkt å gjenskape et kulturbylignende opplegg med billige «hoffnarrer» og «gjøglere», med selvsuggererende hyllest til byens egen fortreffelighet som et bærende element, og hvor en fortsatt skal skape kunst og kultur ved hjelp av kortsiktige effekter, ber jeg om unnskyldning.

Det Christensen mener å ha gjort av kulturbyerfaringer, er at da først administrasjon og organisasjonsapparat hadde fått sitt, ble det lite igjen til dem som sto for verdiskapningen. Nå frykter han en gjentakelse.

— Selvsagt kommer det an på hvilke grupper man ønsker å henvende seg til. Vil en trekke til seg mennesker fra et internasjonalt miljø hvor kunst og kultur har tradisjoner og erfaringer som ligger generasjoner foran oss, skal det mer til enn buekorps, torgdager, syngedamer og leikarringer.

«Slipp nye krefter til!»

— Satsingen må også synliggjøres gjennom noe mer enn en ny arena for fotball og messer - selv om messearrangement i seg selv også trekker mennesker og er med på å synliggjøre Bergen. Skåret ned til benet, er Festspillene det eneste Bergen har av internasjonalt format.

Christensen kan tenke seg å arkivere de foreliggende planene, og i stedet slippe nye krefter til. Folk som ikke er fastlåst i gamle holdninger, og som kan gå inn i helt nye vinklinger og problemstillinger for hva en må gjøre for å gi Bergen et historisk løft.

Skattefri sone

— Hva har du i tankene?

— En idé kunne være å innføre en forsøksordning som gjør Bergen til en skattefri sone for skapende mennesker, en by der utvalgte kunstnere på særlige vilkår var skapende, uten å ha det norske skattetrykket på nakken hele tiden. Det ville kunne trekke hit kreative mennesker fra inn- og utland. I neste omgang kunne en prøve å knytte til seg samarbeidspartnere fra næringslivet, så som jurister og økonomer, men også politikere. Kanskje en bank vil være tjenesteorgan for alle grupperingene, nasjonalt og internasjonalt. Et tredje fase kunne være å utvikle forbindelseslinjer mellom skapende sentra og grupperinger som utvikler seg i Bergen, og ut til skapende sentra utenfor landegrensene.

Muligheter for næringslivet

— Det næringsliv som ser mulighetene i å støtte skapende kunstnere, ville kunne markere seg og sin posisjon ikke bare i Norge, men minst like mye internasjonalt. Per i dag har ytterst få bedrifter forstått hvilket potensial som ligger her. De vil kunne bli tilført en mengde «gratis linker» som følge av den internasjonale oppmerksomheten Bergen kan ventes å få som skattefri sone. Finnes det politikere i dag som er villige til å satse slik?