ELLEN KONGSNES

— Det riktige er at Staten betaler dette, sier Jørgen Randers, leder i utvalget. I et samfunnsøkonomisk perspektiv er tiltak for klimagassreduksjoner gratis, mener han.

Randers og utvalget vil ikke vente på at markedsmekanismene skal fungere. Prisen i dag er 60 øre kilowatten for ferdig renset gasskraft, og det er lenge til dette blir bedriftsøkonomisk interessant eller lønnsomt. Derfor ber han Staten betale regningen framfor industrien selv.

— I stedet for å bruke 250 millioner kroner på industristøtte, kan regjeringen bruke en halv milliard på gasskraftrensing. Det vil også være å satse på nye arbeidsplasser fordi disse løsningene vil bli svært etterspurt når all verdens kullkraftverk skal rense utslippene sine, sier Randers.

Utvalget som la fram innstillingen sin for miljøvernminister Helen Bjørnøy i går, mener det er fullt mulig både rent praktisk, økonomisk og teknologisk å kutte Norges CO2-utslipp med 50-80 prosent innen 2050. Løsningen er summert opp i de 15 forslagene til tiltak. (se faktaramme).

Frederic Hauge i Bellona og Bård Lahn i Natur og Ungdom mener utvalgets innstilling er altfor lite ambisiøs, både på virkemidler og mål.

— Utslippene bør kuttes mer og de bør kuttes raskere, sier Bård Lahn i Natur og Ungdom.

Natur og Ungdom vil at Norge skal halvere sine klimagassutslipp innen 2020. 80 prosent av klimagassene er CO2. Resten er metan og lystgass.

Frederic Hauge er heller ikke nevneverdig imponert. Han kaller rapporten en grei oppsummering av det Bellona har sagt i 15 år.

— Dette kommer til å ende med nok en handlingskampanje, og det er jeg så fryktelig lei av, sier Bellonas leder.

— Det mangler ikke på folkelig engasjement rundt miljøspørsmål. Det mangler på politisk handlekraft, sier Hauge.

Når politikerne ikke innfrir folks engasjement, ender det i apati, mener han.

Frederic Hauge i Bellona konstaterer at Helen Bjørnøy i løpet av ett år har klart å åpne én eneste biodrivstoffstasjon i Norge - på Storo i Oslo. Samtidig sier 70 prosent av befolkningen i hovedstaden at de gjerne vil gå over på mer miljøvennlig drivstoff i bilen sin.

— Jeg har gitt opp politikerne, sier Hauge.

Bellona vil ha langsiktige, stabile rammebetingelser for næringslivet slik at de kan virkeliggjøre målene. Og politiske vedtak til å gjennomføre målene.

— Et konsesjonspålegg til bensinstasjonene med krav om å tilby biodrivstoff, slik som i Sverige, ville vært et bra tiltak, sier Hauge.

— 8 av de 15 tiltakene som foreslås på kort sikt ligger allerede inne i Soria Moria-erklæringen, sier miljøvernminister Helen Bjørnøy (SV).

— Vi har forpliktet oss, vi skal gjøre det, og vi skal få det til, erklærer Bjørnøy.

Hun er enig med Natur og Ungdom i at Kyoto ikke er ambisiøs nok. Og framfor alt rekker den ikke langt nok fram i tid.

Partikollega Heidi Sørensen synes utvalgets forslag er god SV-politikk:

— Rapporten forteller at vi ikke kan overlate til markedet å ordne opp. Vi må ha en aktiv stat, sier Sørensen.

Heidi Sørensen (SV) viser til statsbudsjettet som legges fram i morgen, der både støtteordninger til fornybar energi, finansiering av CO2-håndtering og jernbanesatsing på frakt av gods er med.

Venstre-politiker Gunnar Kvassheim vil ikke at staten skal betale hele regningen for CO2-rensing.

— Det må være en samhandling mellom næringslivet, staten og industrien, sier Gunnar Kvassheim rett etter landing på Gardermoen etter et besøk i California.

Der har han på nært hold sett privatbilismen i fri utfoldelse.

Kvassheim applauderer utvalgets sterke engasjement for å skifte ut dagens bilpark med biler på mer miljøvennlig drivstoff. Dette er definitivt framtida, mener han.

— Jeg håper målet om to tredeles reduksjon i utslippene innen 2050 blir offisiell politikk i Norge for da viser vi et engasjement også utover Kyoto som bare går til 2012, sier Kvassheim.

KrFs nestleder, Knut Arild Hareide var mannen som oppnevnte Lavutslippsutvalget da han var miljøvernminister. Nå ber han regjeringen prioritere en ambisiøs og globalt forpliktende klimaavtale framfor husfreden innad i regjeringen, ifølge NTB.