Arbeidsgruppen som tirsdag overleverte rapporten til statssekretær Gunnar Heløe i Forsvarsdepartementet, mener at det å være soldat og gjennomføre førstegangstjenesten må gis økt status. Dette skal være en kompensasjon for at det er så stor andel av hvert årskull som slipper unna slik tjeneste.

Bare rundt 40 prosent av årskullene, det vil si guttene, gjennomfører i dag førstegangstjenesten, og tallet er fallende. Som ledd i omstillingen av Forsvaret forslår regjeringen dessuten at antallet vernepliktige skal kuttes med ytterligere 10 prosent i perioden 2002-2005.

Urettferdig

Dette undergraver oppfatningen av at militærtjenesten er rettferdig, og derfor ønsket Stortinget i fjor at regjeringen skulle utrede og fremme forslag om statushevende tiltak.

Rapporten inneholder en rekke forslag som nå skal til høring både innenfor og utenfor Forsvaret. Særlig ønsker departementet å høre hva ungdomsorganisasjonene sier.

Arbeidsgruppen foreslår blant annet heving av dagpengene med 35 kroner, og vil at dette tjenestetillegget skal hevdes mer, dersom tallet på dem som gjennomfører verneplikten, synker ytterligere.

— Vi foreslår også at sesjonen skal omfatte hele årskullet, også kvinnene. Men dette betyr ikke at vi ønsker verneplikt for kvinner, sier arbeidsgruppens leder, oberstløytnant Jens Henrik Syvertsen.

Kompensasjon

En undersøkelse blant de vernepliktige viser at tjenesteprosenten må opp mellom 60 og 80 prosent for at den skal oppfattes som en rettferdig fordelt byrde. Der har man aldri vært i Norge, og det er heller ikke behov og ønske om så store kull ute til tjeneste.

Men med dagens lave tall er det bred enighet om at den som utfører verneplikten, bør få noe igjen. Dette skal være en kompensasjon i forhold til jevnaldrende som slipper, og som kanskje har gjort unna en del av en høyere utdanning i løpet av de 12 månedene full tjeneste varer.

Arbeidsgruppen vil at flest mulig av de vernepliktige skal få velge tjenestested og ha personlig kontakt med avdelingssjefer før oppmøte. Medlemmene vil at Forsvaret skal definere et klart minimumsnivå som alle soldater skal oppnå, og at de skal utstyres med tidsriktig materiell.

En halv milliard

De ulike tiltakene summerer seg opp til 500 millioner kroner i året, og Syversen sier en politisk avveining må til for å sette dette ut i livet. For å balansere regnestykket avvikler arbeidsgruppen siviltjenesten og ser en stor innsparing ved ikke å innføre en såkalt tredje kategori verneplikt, en slags mellomting mellom militær og sivil verneplikt. Dette forslaget er allerede punktert av regjeringen.

Statssekretær Heløe ville ikke kommentere tallene da han tok imot rapporten, med understreket at den inneholder en rekke fornuftige tiltak. Han håpet å gi de første reaksjoner fra departementet på Landskonferansen for tillitsvalgte i Forsvaret i juni.

Arbeidsgruppen vil at Forsvarets nulltoleranse for narkotika skal markedsføres i det sivile samfunn og på den måten gagne den vernepliktige etter endt tjeneste. Fullført verneplikt skal gi 15 poeng (fem vekttall) ved høyere utdanning. Vernepliktige skal kurses i konflikthåndtering og kulturforståelse, noe som ikke minst er viktig ved operasjoner i utlandet.

(NTB)