Kontorer, anlegg og andre skjermingsverdige objekter skal sikres mot terror og spionasje innen 1. januar 2014. Både de ansvarlige sikkerhetsmyndighetene og NUPI-forsker Vegard Valther Hansen mener det tar for lang tid.

NSM skriver i sin

(ekstern lenke) at «objektsikkerhetsregelverket bør implementeres snarest (forseres). Man bør i den grad det er mulig ikke vente med implementeringen av beskyttelsestiltak til endelig frist».

Sikringen innebærer alt fra adgangskontroll til beskyttelse av bygninger med fysiske barrierer og effektive tiltak mot spionasje.

Bekymret over manglende sikring

— Det er bekymringsverdig at fristene for objektsikring er satt til 2014. Det bør forseres, og det bør stilles strengere krav til og kortere frist for å etablere beskyttelsestiltak mot terror og etterretning. Det er grunn til å minne om at PST beskriver etterretningstrusselen mot Norge som høy. Likevel åpner forskriften for å gjennomføre beskyttelsestiltak først i januar 2014. Det er grunn til å stille spørsmål ved om dette er bra nok, sier spesialrådgiver Vegard Valther Hansen ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt.

Det er NSM som har ansvar for tilsyn med etater som omfattes av Sikkerhetsloven og objektsikkerhetsforskriften. Selv om loven ble vedtatt i 1998, kom forskriftene om objektsikkerhet først på plass 1. januar 2011. Forskriftene pålegger fysisk sikring av skjermingsverdige objekter. Statsministerens kontor og Justisdepartementet er skjermingsverdige objekter, men de sterkt forsinkede forskriftene var en av årsakene til at høyblokken i Regjeringskvartalet ikke var fysisk sikret i 2011. Dermed kunne Anders Behring Breivik parkere bombebilen helt inntil bygningen den 22. juli. Målet hans var å få bygningen til å rase sammen, har han forklart i den pågående rettssaken.

Manglende sikkerhetskultur

Trass i dette, ble NSM holdt utenfor da flere departementer skulle finne nye lokaler etter terrorangrepet. Vegard Valther Hansen sier det er flere årsaker til at det sentrale sikkerhetsorganet ikke ble tatt med på råd:

— Det er uttrykk for en manglende sikkerhetskultur og forståelse. Samtidig spilte det en sentral rolle at Norge raskt skulle fungere som normalt, og at statsrådene skulle være operative. Behovet for å vise at man var i gang, var viktigere enn å beskytte seg mot et lignende angrep. Det er overraskende at sikkerheten ikke var høyere oppe på agendaen, sier han.

Da forskriften trådte i kraft i januar i fjor, var det etter 13 års langdryg behandling i regjeringslokalene. Loven ble vedtatt i 1998, og trådte i kraft i 2001. Det første forskriftsforslaget forelå i 2002. Forskriftene utfyller Sikkerhetslovens paragraf 5.

Fulgte ikke opp loven

I den aktuelle paragrafen står det blant annet at objekteier plikter å beskytte objektet med sikkerhetstiltak. Sikkerhetstiltakene skal bestå av en kombinasjon av barrierer, deteksjon, verifikasjon og reaksjon. Men det var en sovende paragraf i hele ti år - helt til de nye forskriftene trådte i kraft i fjor.

Nasjonal Sikkerhetsmyndighet fulgte ikke opp objektsikringen som en følge av de manglende forskriftene. Da Bergens Tidende konfronterte NSM med dette i fjor, svarte assisterende direktør Anette Tjaberg:— Nei, vi har ikke ført tilsyn med utgangspunkt i paragrafen som har med objektsikkerhet å gjøre. Det henger sammen med at paragrafen til nå ikke har hatt utfyllende forskrifter som detaljerer hvordan lovverket skal forstås.