— En valgt partisekretær er foreldet. Stillingen kan skape politisk uklarhet, sier Frøiland til Bergens Tidende.

Viktig maktbase

Dermed åpnes det for enda et kapittel i kampen om lederjobber og organiseringen av landets største parti. Det er ingen hvilken som helst jobb det nå vil bli diskusjon om. Arbeiderpartiet har holdt seg med en rekke mektige partisekretærer. Etter krigen har seks personer hatt jobben: Haakon Lie, Ronald Bye, Ivar Leveraas, Thorbjørn Jagland, Dag Terje Andersen og Solveig Torsvik. Nå er Martin Kolberg konstituert i jobben, etter at Torsvik trakk seg.

LO-bånd for fall

Fra før har partiledelsen tatt til orde for å løsne båndene mellom LO og Ap. Thorbjørn Jagland har blant annet sagt at samarbeidskomiteen mellom Ap og LO ikke kan fortsette som tidligere, hvis Ap går inn i en regjering med ett eller flere andre partier. I samarbeidskomiteen har LO og Ap drøftet alle saker av betydning, også løpende saker mens Ap satt i regjering.

Den er Arbeiderpartiets landsmøte som velger partiets sekretær, slik også landsmøtet tidligere gjorde med Arbeiderbladets sjefredaktør, ved siden av partiets øvrige ledelse.

Ranveig Frøiland understreker at styret i Hordaland Ap ennå ikke har drøftet forslag om at partisekretæren ikke lenger skal velges.

— Det vil vi gjøre på et styremøte etter jul, sier hun.

Skal utføre politiske ordre

— Årsaken til at jeg mener det er foreldet å ha en valgt partisekretær, er at denne personen skal lede organisasjonen. Det politiske ansvaret må ligge hos partiledelsen. Sekretæren skal fronte organisasjonen, følge opp politiske vedtak i praksis både når det gjelder fylkes- og kommunepolitikk. En sekretær skal bruke sin tid på å bygge opp organisasjonen og utføre ordre fra den politiske ledelse. I dag har partisekretæren samme rettigheter som resten av den politiske ledelsen, fordi man velges til jobben, sier Frøiland.

Arkivfoto: BT