Førstekandidat i Hordaland, Bodil Kalgraff Sivertsen, har to plakater under armen. Den ene er av statsministerkandidat og komiker Johan Golden. Den andre er hovedstyrerepresentant og komiker Atle Antonsen. Den kjente komikeren fra Askøy, Dagfinn Lyngbø, står på andreplass på listen til Hordaland og har følgelig ikke fått sin egen plakat.

Bodil Kalgraff Sivertsen reiser seg fra benken på Torgallmenningen og går bort til boden til Norges Kommunistiske Parti.

— Jeg lurte på om det var i orden at jeg kunne låne bukken deres? Om jeg kunne henge opp disse plakatene over deres plakater på den bukken der borte? spør Bodil Kalgraff Sivertsen og peker på bukken med de litt triste plakatene om kommunismens fortreffelighet.

NKP-representantene ser bare rart på henne. Hun må vise frem politikerne sine, og det gjør Bodil Kalgraff Sivertsen veldig gjerne. Så rister NKP-mennene mutt på hodet.

— De sa nei, sier hun henvendt til sin politikerkollega Pål Frøystein Dyvik. - Så rart, svarer han undrende.

Pål F. Dyvik står på 15. plass på valglisten til Det Politiske Parti i Hordaland. På sikt regner han det som sikker plass, men han tar det slettes ikke for gitt at det blir snakk om noe "Regjeringen Golden" allerede i høst. Men han utelukker det ikke heller.

Brakvalg på skolene

Det Politiske Parti (DPP - som de forkorter det) har gjort et brakvalg ved skolene. Åtte prosent på landsoversikten, men på enkelte skoler er de oppe i 25 prosent. I Hordaland toppet de på U. Pihl skole i Åsane med 20,5 prosent.

— Som forventet, smiler førstekandidat Bodil fornøyd.

Det svarer hun til tross for at DPP ikke har drevet valgkamp. Bortsett fra på tv-kanalen Metropol, hvor statsministerkandidaten Johan Golden og hovedsstyremedlem Atle Antonsen har et talk-show, har DPP vært helt fraværende i valgkampen. De har ikke deltatt på en eneste skoledebatt for eksempel.

— Jo, forresten, vi har vært på en. Det var på skolen hvor jeg jobber, på Steinerskolen, forteller Bodil. Og tilføyer at det gikk veldig bra.

— Ellers er jo valgkampen egentlig mest et vitne om en slags skippertaksmentalitet. Det er liksom veldig som de skal jobbe nå, akkurat foran valget, filosoferer Pål F. Dyvik med et snev av forakt.

— De andre partiene gjør jobben for oss. Jo mer de turer frem med politikken sin, jo flere får øynene opp for vårt alternativ og stemmer på oss, mener Bodil, som synes det er både en behagelig og riktig måte å drive valgkamp på. Står for politikk

DPP vil på det sterkeste gå imot påstanden om at de ikke står for noe. De står for politikk. I n'te potens så å si.

— Vi har redefinert demokratiet, det fungerer jo ikke i dag, slår Bodil fast med største selvfølgelighet.

Det betyr at DPP ikke har programfestet noen erklæringer, visjoner, mål, ønsker for det norske samfunn. Bortsett fra at de skal kjempe for helse. De synes det er vanskelig å kjempe mot helse.

Ellers er det helt opp til velgerne. For før hver eneste gang DPP skal avgi stemme i parlamentet vårt, hvis de kommer inn, før hver eneste spørretime, hvis de kommer inn, skal de rådføre seg med velgerne om hva de skal mene.

— Hvordan skal dere gjennomføre det rent praktisk?

— Gjennom internett, post eller annen kommunikasjon, svarer Dyvik.

— Er ikke det litt sårbart, tenk hvis noen Frp'ere starter kampanjer på nettet og lurer dere trill rundt?

— Teknologien har kommet lengre enn som så, mener Dyvik, og Sivertsen tilføyer beroligende:

— Jeg sier som jeg har sagt før: Det ordner seg nok.

— Men hvis det for eksempel viser seg at velgerne deres mener at dere bør kjempe for å stoppe all innvandring, blir det problematisk for dere?

— De kommer ikke til å stemme for det. Individet er nemlig i sentrum for DPP og vi vil at samfunn og individ skal gå hånd i hånd. Nasjonalt og internasjonalt. Og siden innvandrere også er individer vil velgerne også ta vare på dem.

Venner og kjente

Kanidadatene på Hordalandslisten hevder, at de som politikere flest, har latt seg verve til partiet til dels på grunn av vennskap og kjennskap, og til dels på grunn av poltikken.

— Ja, slik sett er det ikke annerledes, sier Roar G. Brekke som står på sjetteplass på listen. Roar G. Brekke han nettopp ankommet vår politiske stund blant valgbodene på Torgallmenningen og løfter impulsivt opp en baby, for å kysse den på pannen, slik han har sett andre politikere gjøre før ham. Babyen ser fortørnet på ham.

— Hvor alvorlig skal velgerne ta partiet, synes dere?

— Vi verken forlanger eller forventer å blit tatt helt på alvor, svarer Sivertsen, og prøver å dytte pekefingeren under haken på den stadig like fortørnede babyen.

— Men vi har mye å ta tak i hvis vi kommer på Stortinget. Vi har mye å bidra med, mener Brekke, og forsøker å gi babyen over til Dyvik.

— 20 prosent på skolevalgene. Gode tall. Tenk for en fremtid, konstaterer Brekke fornøyd.

— Ja, svarer Dyvik, nekter å ta imot barnet, og tilføyer:

— Dette er ikke noen døgnflue.

OPTIMISTER MED MANDATHÅP: Det Politiske Parti har ett slagord: For flest folk. De bergensbofaste kandidatene, Bodil Kalgraff Sivertsen, Roar G. Brekke og Pål F. Dyvik er storfornøyd med oppslutningen ved skolevalgene og håper nå på mandater. FOTO: RUNE SÆVIG