Det er nestleder av Stortingets energi— og miljøkomité Hallgeir Langeland (SV), som sier dette til Bergens Tidende.

Partiet åpnet sitt landsmøte i Kristiansand i går. I forslag til nytt arbeidsprogram foreslår en enstemmig programkomité at staten kjøper tilbake aksjer i Statoil, Hydro og Telenor, samtidig som partiet vil øke statlig eierskap i banksektoren.

— Vi må gripe fatt i de store og viktigste aktørene i samfunnsutviklingen som Statoil og Hydro og styre dem for å nå visse politiske mål. Det blir ikke snakk om å detaljstyre disse store selskapene, men likevel å kjøre dem i en viss retning. Ellers er det jo ikke vits i å eie dem, sier Langeland.

«SV vil reversere privatiseringen og aktivt bruke disse selskapene for å oppnå viktige mål for samfunnet», heter det i forslaget.

Når Bergens Tidende spør henholdsvis partileder Kristin Halvorsen, finanspolitisk talsmann Øystein Djupedal og energipolitiske talsmann Hallgeir Langeland, så synes styringsiveren hos de tre å være noe ulik.

Presse Hydro i Årdal

Alle vil de bruke Petroleumsfondet til å kjøpe tilbake statlige eierandeler.

— Med større statlig eierandel i Hydro kunne vi brukt eiermakten til å presse selskapet atskillig mer i Årdal og Høyanger, sier Langeland.

Her ville han brukt både pisk og gulrot.

— Vi vil ha et nytt industrikraft-regime der Hydro i Årdal og Høyanger kunne få gunstige langsiktige kraftavtaler, mot at selskapet bidro med arbeidsplasser og utvikling av disse industristedene.

Langeland innrømmer at i dag setter også EØS-avtalen bom for en slik subsidiering av norsk prosessindustri.

— Derfor må vi se å få reforhandlet EØS-avtalen, slik at vi kan komme i gang med en mer aktiv industripolitikk, sier Langeland.

Hydro og Statoils satsinger

Det han imidlertid ikke trenger en ny EØS-avtale for å gjøre, er å stake ut visse satsinger for Statoil og Hydros styrer og ledelse.

— For det første bør vi sette bom for videre oljeboring i Barentshavet. Selskapene bør pålegges å få mer olje og gass ut av de feltene de allerede produsererer.

— Hvorfor det?

Jo, de bør spise opp det matfatet de er begynt på, før de går løs på et nytt. Og dessuten bør i hvert fall Statoil kunne pålegges at en viss prosent av overskuddet skal gå til satsing på fornybar energi, sier Langeland.

Vil unngå flere filialer

Øystein Djupedal er mer opptatt av at Norge ikke skal bli et filialland. Og større statlige eierskap kan være med å sikre at store nøkkelbedrifter forblir på norske hender.

— Se på hva som skjedde da staten solgte seg ned i Kreditkassen og Fokus Bank. Begge disse viktige finansinstitusjonene er blitt filialer, sier Djupedal.

— For Hydro og Statoil dreier det seg om at de har en samfunnskontrakt og forpliktelser i lokalsamfunn som Årdal og Høyanger.

— De må skjønne at det ikke bare er utbytte som teller, men at de også har forpliktelser de ikke bare kan løpe fra, sier Djupedal. Han understreker imidlertid at han ikke ønsker noen detaljstyring av disse selskapene fra Stortinget.

Kristin Halvorsen understreker at partiet ikke har noen konkret oppkjøpsliste av hel- eller delprivatiserte selskaper som nå skal kjøpes tilbake.

— Men vi ønsker oss en offensiv strategi for å skire et nasjonalt eierskap. Og eierstrategien for alle selskap bør behandles regelmessig i Stortinget, mener Halvorsen.

IKKE MINDRE KAKE: SV-leder Kristin Halvorsen vil øke det statlige eierskapet i næringspolitikken og ha en mer rettferdig skattepolitikk. - Jeg aksepterer ikke at større økonomisk likhet går på bekostning av den økonomiske veksten. Den økonomiske kaken vi klarer å skape vil ikke bli mindre med SV i regjeringskontorene, sier hun til Bergens Tidende.<p/> FOTO: SCANPIX