Bergens Tidende skrev for tre uker siden at fem-seks høyt kvalifiserte skips— og våpentekniske offiserer forlot den nye fregatten KNM «Fridtjof Nansen» allerede før den kom til Norge. De fleste har fått gratis utdannelse. Forsvaret bruker flerfoldige millioner kroner på å utdanne fregattbesetningene.

— Tenker vi ikke nytt, vil vi slite med å tilby en konkurransedyktig arbeidssituasjon. Vi konkurrerer med sivile arbeidsplasser hvor få aksepterer å være tilgjengelig for arbeidsgiveren 365 dager i året, sier sjefen for Kysteskadren, flaggkommandør Håkon Tronstad.

Vurderer dobbel besetning

På land har Sjøforsvarets ansatte stort sett ordnede og forutsigbare arbeidsforhold. På marinefartøyene er det mer uoversiktlig. Samme besetning må stå om bord hele seilingsperiodene. Selv når båtene ligger på Haakonsvern, er det faste vakter om bord.

— Vi har nedsatt en arbeidsgruppe som skal utrede mulighetene for et tobesetningssystem. Det vil gjøre det enklere å ivareta familien og planlegge livet sitt, selv om man seiler på et marinefartøy, sier flaggkommandør Tronstad.

Kystvakten har et slikt system, men økonomien blokkerer trolig for en tilsvarende ordning på marinefartøyene.

80 ubesatte stillinger

I dag er det cirka 80 ubesatte stillinger i Sjøforsvaret. En del av forklaringen er at 47 befal har permisjon. Det tilsvarer rundt fire prosent av antallet ansatte i Sjøforsvaret. De fleste prøver seg i det private næringslivet.

I dag kan sjefen for Kysteskadren innvilge permisjon i ett år. Ønsker noen ytterligere ett år, må de søke Forsvarsstaben om det. Til sammen i tjenestetiden er det anledning til å ta permisjon i fire år, men ikke sammenhengende. Mange mener det er en liberal praksis.

— Hva er alternativet? Hvis vi avslår permisjonssøknadene, sier disse folkene gjerne opp. Det vil være verre. Noen kommer tross alt tilbake til Forsvaret, sier brigader Geir Anda, sjef for presse- og infoavdelingen i Forsvarsstaben.

Får bedre lønn

Han tror et stramt arbeidsmarked akkurat nå gjør det attraktivt å søke lykken utenfor Forsvaret.

— I slike tider kan private betale bedre enn oss. Samtidig kan næringslivet tilby en arbeidstid som er bedre tilpasset en familiesituasjon, sier Geir Anda.

Sjefen for Kysteskadren, Håkon Tronstad, har sluttet med å stemple alle permisjonssøknadene med «innvilget». Alle som ønsker å slutte, for godt eller for en kortere periode, blir invitert til en samtale på sjefens kontor.

— Jeg trenger å få vite hvorfor folk slutter for å kunne gjøre noe med det, sier flaggkommandøren.

Færre på Sjøkrigsskolen

Han er bekymret over at Forsvarsdepartementet har beskåret elevtallet ved Sjøkrigsskolen. Sjøforsvaret ønsker 57 plasser ved de ulike operative linjene. Departementet har bestemt at det til høsten bare blir 30 elever ved disse linjene.

— Vi vil utvilsomt få manko på kvalifisert personell på fartøyene når vi reduserer elevtallet, sier Håkon Tronstad.

Neste nye fregatt blir levert like over nyttår. Noen av mannskapene som skulle jobbe der, ble overflyttet til KNM «Fridtjof Nansen» for å fylle hullene etter dem som sluttet. Fortsetter trenden, kan Kysteskadren få problemer med å bemanne de to siste fregattene med kvalifisert personell.

PERSONELL-MANKO: KNM «FridtjofNansen» er allerede på plass. Nårde siste nye fregattene blir levert,kan det bli vanskelig å skaffe nokkvalifiserte besetningsmedlemmer.ARKIVFOTO: TOR ERIK SCHRØDER, SCANPIX
NÆRINGSLIVET FRISTER: Faksimile av BTs artikkel 3. juni om at nøkkelpersonell påKNM «Fridtjof Nansen» sluttet allerede før fregatten kom til Norge.