• Enten kan vi bosette innvandreren i for eksempel Gloppen, der han trolig vil gå på trygd. Eller vi kan bosette ham i Stavanger eller Bergen, der sjansene er mye større for at han får jobb.

PÅL ANDREAS MÆLAND. JULIA S. PERELSTEIN

Alternativene fremføres av lederen for region Vest av det nye Integrerings— og mangfoldsdirektoratet (IMDi), Ohene Aboagye. Den nytilsatte lederen mener det må tas opp til debatt om bosettingspolitikken i Norge har fungert på en måte som fremmer integrering.

Sprer jevnt utover

— Vi må se bosetting sammen med integrering. Først da kan vi få flere vekk fra sosialen og over i en tilværelse der de bidrar til samfunnet, sier Aboagye.

Som leder for IMDi Vest er han også ansvarlig for bosetting av innvandrere i hele Norge. Kontoret på Bryggen koordinerer hvor de rundt 5000 som årlig får oppholdstillatelse skal bo. Hvilke retningslinjer kontoret har, blir bestemt av politikerne. Aboagye mener den gamle praksisen med å spre innvandrerne jevnt utover landet er i ferd med å bli forlatt.

— Departementet har bedt oss legge mer vekt på hvor det er størst mulighet for at innvandrerne kan få jobb og bli integrert. Dette er en stor debatt, og jeg vet at Kommunenes Sentralforbund (KS) har sine innsigelser. Men nå som vi har fått et eget integreringsdirektorat er det naturlig å starte fra null og spørre hva som er best for samfunnet, sier han.

2,8 milliarder i budsjett

IMDi ble opprettet ved nyttår etter initiativ fra den forrige regjeringen. Formålet var å skille integreringsarbeidet ut fra UDI. Sistnevnte behandler nå søknader og driver mottakene. I det en innvandrer får oppholdstillatelse, overtar IMDi ansvaret.

— De som har kjempet for oppholdstillatelse og til slutt fått den, stoler ikke på at UDI deretter vil hjelpe dem. Da kan vi si at vi er fra et annet direktorat som kun arbeider med integrering, forklarer Aboagye.

IMDi forvalter 2,8 milliarder i tiltakspenger og har 115 ansatte.

Vil stille krav

49-åringen kom selv til Norge fra Ghana i 1980. Han er opptatt av at samfunnet igjen må stille krav til dem som gis opphold.

— I dag får vi høre at folk venter på bolig fra kommunen. Da jeg kom fikk vi en brosjyre som fortalte oss hvor vi kunne skaffe oss et sted å bo. Resten ordnet vi selv, sier han.

Fra 1. september ble det en lovfestet plikt for innvandrere å delta i minst 300 timers norsk- og samfunnsundervisning. Ingen får oppholdstillatelse uten å ha gjennomgått dette kurset. Aboagye tror kursingen vil gi resultater på sikt.

— Se på dem som demonstrerte mot Muhammed-karikaturene. Mange av dem ville ikke rettet protestene sine mot politikerne dersom de hadde skjønt at vi har pressefrihet i Norge. Vi må være helt klare på slike ting, slik at det ikke oppstår misforståelser, sier han.

Aboagye understreker at det også i dag bare er et mindretall av innvandrerne som ikke er i jobb - rundt 11 prosent. Dersom man fjerner de som har helsemessige eller andre årsaker til ikke å arbeide, sitter vi igjen med en fire-fem prosent som virkelig har store problemer med å bli integrert, anslår han.

NY SJEF I NYTT DIREKTORAT: Ohene Aboagye leder Integrering- og mangfoldsdirektoratets regionkontor iBergen. 49-åringen har jobbet mange år i sosial- og trygdeetaten i Oslo. - Målet er at alle innvandrere skal bidratil samfunnet. Det er den enkleste måten å hindre rasisme og fiendtlige holdninger, sier han.FOTO. FRED IVAR UTSI KLEMETSEN