Risikofaktorer som smittestoffer, antibiotika, miljøforurensning og plantevernmidler skal i størst mulig omfang bekjempes ved kilden. Slutterklæringen fra det nordiske ministermøtet i København inneholder en rekke forpliktende nordiske tiltak, deriblant: * Sykdommer overført fra dyr til mennesker, såkalte zoonoser, skal bekjempes, både i det nasjonale og internasjonale samarbeidet. Eksempler på farlige smittestoffer er salmonellabakterier og campylobacter. * For genmodifisert mat skal det kreves en streng sunnhetsmessig og miljømessig risikovurdering. De nordiske landene skal arbeide for en tilfredsstillende merking av slike produkter. * Tilsetningsstoffer i mat skal bare tillates dersom hvis det av ernæringsmessige grunner er risikofritt, hvis det ikke medfører villedning av forbrukerne og hvis tilsetningsstoffene oppfyller et teknologisk behov. EU legger i sommer frem forslag til nytt direktiv om zoonoser. Som BT skrev i går kan Norge som følge av direktivet få et svekket vern mot slike sykdommer overført fra dyr til mennesker. I slutterklæringen fremhever ministrene at de nordiske landene skal arbeide for at harmoniseringen i EU skjer på en måte som ikke medfører en svekket beskyttelse mot for eksempel salmonellabakterier. Det store spørsmålet er om det er realistisk å tro at Norden kan unngå et dårligere vern når samtlige EU-land skal enes om nytt regelverk. — Det kommer til å kreve mye hardt arbeid. Vi har bedt de nordiske forbrukerorganisasjonene om å kontakte sine søsterorganisasjoner i EU-landene for at de skal legge press på sine regjeringer. Jeg tror vi har en sjanse til å lykkes, men seieren kommer ikke av seg selv, sier Ritt Bjerregaard, dansk minister med ansvar for matsikkerhet til BT. Stine Wohl Sem i Forbrukerrådet kritiserer norske myndigheter setter EØS-avtalen høyere enn faglige betenkeligheter og folkelig motstand mot EU-direktivene om barnemat og tilsetningsstoffer.